Isolering ved luftsmitte

Hensikt og omfang
Hindre smitteoverføring fra pasient til andre pasienter, besøkende og ansatte.
Isolering for luftsmitte er indisert for pasienter med særlig smittsomme og alvorlige sykdommer som kan spres ved luftsmitte. Slike infeksjoner vil samtidig ofte kunne spres ved dråpesmitte og/eller kontaktsmitte.
Retningslinjen gjelder alle ansatte som har kontakt med isolert pasient.

• Smitteførende tuberkulose
• Vannkopper
• Herpes zoster-virus (HZV) i avdelinger med immunkompromitterte pasienter
• Meslinger og røde hunder når det er pasienter eller personale i avdelingen som er mottakelige for sykdommen
• Stafylokokkpneumoni
• Utbredte hud - og sårinfeksjoner med streptokokker eller gule stafylokokker og rikelig sekresjon som ikke kan kontrolleres med tildekning eller lukket drenasje
• Infeksjonssykdom med meticillinresistente gule stafylokokker
• Enhver infeksjonssykdom i hud eller luftveier med MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker). (Ved kolonisering med MRSA benyttes kontaktsmitteisolering)
• Pasienter som overflyttes med infeksjonssykdom fra utlandet inntil svar på mikrobiologiske prøver foreligger
• Difteri
• Lungepest
• Viral haemorragisk feber som smitter mellom mennesker
• Alvorlig (pandemisk) influensa
• Alvorlig akutt luftveissykdom med coronavirus (SARS, MERS)

Fremgangsmåte                                                                                                                     
Beskyttelsesutstyr
Åndedrettsvern skal brukes av alle som går inn i isolatet ved:

• Smitteførende lungetuberkulose.
• Viral haemorragisk feber.
• Vannkopper (for personer som ikke er immune).
• Alvorlig pandemisk influensa.
• Alvorlig akutt luftveissykdom med coronavirus (SARS, MERS).

• Smittefrakk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14126-2003 - "Vernetøy - Ytelseskrav og prøvings­metoder for vernetøy mot smittestoffer" - (innbefattet rettelsesblad AC:2004).
• Bruk av smittefrakk er i utgangspunktet til engangs bruk (gjelder både engangs og flergangs). Smittefrakken er "personlig". Smittefrakk kan unntaksvis/alternativt benyttes flere ganger, men kun av samme person hver gang.
• Som hovedregel bør brukes engangs smittefrakk produsert i fuktbestandig materiale (væsketett/ væske­bestandig) uten hull eller synlig slitasje.
• Smittefrakk skal være gul med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet, og brukes alltid i kombinasjon med hansker.
• Smittefrakk skal ha knepping/snøring bak i nakken, ev. også snøring rundt livet, være uten lommer og så lang at den går nedenfor knærne.
• Flergangs smittefrakk (skal være tettvevd, uten hull eller synlig slitasje) kan alternativt benyttes, men da alltid engangs plastforkle i tillegg.
• Flergangs smittefrakk skal aldri brukes lenger enn ett skift.
• Både engangs og flergangs smittefrakk skal skiftes så snart som mulig hvis den blir synlig tilsølt.
• Smittefrakk skal ikke benyttes utenfor isolatet.

Hansker
Skal brukes ved all kontakt med pasienten og med seng og mulig infisert utstyr, gjenstander eller flater. Dette vil normalt omfatte inventar og utstyr som er direkte kontakt med eller blir berørt av pasienten og utstyr/inventar som befinner seg nærmere pasienten enn 1,5 meter.
Se prosedyre: Medisinske engangshansker - Krav og bruk.

Briller/visir                                
Ved fare for sprut av infeksiøst materiale. Brukes ved opphold nærmere smittekilden enn 1,5 meter.
Se prosedyre: Vernebriller og visir.

Sko/sko-overtrekk  
Rombundne sko er vanligvis ikke nødvendig. Ved tilstander med store mengder søl på gulvet kan det være aktuelt med rombundne sko. Disse bør kunne tas på og av uten bruk av hendene, og må kunne vaskes i dekontaminator. Sko-overtrekk skal ikke benyttes.
Se prosedyre: Lue/hette og sko/sko-overtrekk.

Andre smitteforebyggende tiltak                                                                                                                                  
Håndhygiene
Grundig håndhygiene utføres alltid før isolatet forlates.

Dokumenter
Pasientens journal, kurve o.a. skal om mulig ikke bringes inn i isolatet. Hvis dette er absolutt nødvendig, må de håndteres slik at forurensning unngås, f.eks. pakkes inn i plast hvis mulig. Skriftlige notater tas helst på løst papir, som senere overføres til originalsskjema utenfor isolatet, såfremt dette ikke går på bekostning av pasientsikkerheten.
Hvis det er nødvendig å sende pasienten til undersøkelse eller behandling utenfor isolatet, må medfølgende rekvisisjoner og andre dokumenter ikke legges ubeskyttet på sengen.

Bestikk/servise

• Vanlig bestikk/servise kan brukes.
• Etter bruk desinfiseres bestikk/servise i spyledekontaminator som annet flergangsutstyr før det tas ut av isolatet (innpakking er da ikke nødvendig) og bringes til anretningen/ avdelingskjøkken/hovedkjøkken for vask i oppvaskmaskin.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må bestikk/service emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres i spyle- eller vaskedekontaminator der før retur til anretningen/avdelingskjøkken/hovedkjøkken på vanlig måte.

• Nødvendig undersøkelsesutstyr (stetoskop, lommelykt, staseslange og lignende) oppbevares i sykerommet, og skal om mulig ikke bringes ut og inn så lenge isoleringen pågår.
• Når det ikke lenger er bruk for utstyret, skal alt utstyr som tåler varmedesinfeksjon desinfiseres i spyledekontaminator før det tas ut av isolatet.
• Unntaket er utstyr som senere skal steriliseres, f.eks. kirurgiske instrumenter. De skal rengjøres og desinfiseres i en vaskedekontaminator (instrumentvaskemaskin) uten forutgående varmebehandling i en spyledekontaminator. Dette fordi en spyledekontaminator ikke gir god nok rengjøring av denne typen utstyr, og den påfølgende varmebehandlingen kan "brenne fast" urenheter, noe som hemmer senere rengjøring i en vaskedekontaminator.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres der.
• Utstyr som ikke tåler varme desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før det bringes ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner unntatt Clostridioides difficile kan det brukes 70 - 75 % desinfeksjonssprit i 
  minimum 3 minutter hvis utstyret er synlig rent. Det samme gjelder mange virus, se prosedyrene for kjemisk desinfeksjon.

• Bare nødvendig medisinsk teknisk utstyr tas inn i rommet.
• Større medisinsk teknisk utstyr som ikke kan oppbevares i rommet til isoleringen opphører, f.eks. mobilt røntgenapparat, desinfiseres før det tas ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen utføres med 70 - 75 % sprit i 3 minutter, såfremt utstyret ikke er synlig tilsølt.
• Det samme gjelder mange virus, se under kjemisk desinfeksjon.
• Hvis synlig tilsølt, brukes egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Desinfeksjonen utføres før hansker og eventuelt smittefrakk tas av, og kan gjøres i forgangen eller pasientrommet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig.
• Utstyret fjernes først fra forgang/sluse når desinfeksjonsmiddelet har fått virke i angitt virketid.

Laboratorieprøver                                                                                                                                                                                          

• Den som tar prøven bruker hansker og smittefrakk, eventuelt munnbind og briller ved fare for sprut/søl.
• Flergangsutstyr til prøvetaking (staseslange, stativ til prøveglass o.l.) skal oppbevares på isolatet, ikke bringes inn og ut så lenge isoleringen pågår.
• Rekvisisjoner skal ikke tas med inn i isolatet.
• Glass til blodprøver og andre prøvebeholdere må anses som forurenset på utsiden etter prøvetaking. De skal derfor desinfiseres før de tas ut av isolatet. Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen alternativt utføres med 70 % sprit såfremt glasset ikke er synlig tilsølt på utsiden. Det samme gjelder ved mange virusinfeksjoner, se under kjemisk desinfeksjon.
• Blodprøver som representerer kjent blodsmitte skal merkes med gul merkelapp eller tusj. Rekvisisjonen merkes på samme måte. Husk at alt blod må håndteres som om det kan være smitteførende.
• Prøveglassene sprites utvendig før de tas ut av isolatet. Hvis isolatet har UV-skap, tas prøvene ut av rommet via UV-skapet, men det forutsetter at de er synlig rene på utside.

• Urene pasienttekstiler behandles som smittetøy og legges i gul plastsekk/-pose. Hvis det brukes oppløselige vaskeposer til smittetøy, må denne allikevel legges i gul plastpose/-sekk. Svært vått tøy legges alltid i en egen plastpose før det legges i sekken.
• Hvis gul plastsekk/-pose er forurenset med infeksiøst materiale på utsiden, skal den dobbeltemballeres med ny gul plastsekk/-pose før den tas ut av isolatet; legges så i tøysekk for videre transport.
• Rutinemessig dobbeltemballering er ikke nødvendig.
• Plastsekken kan oppbevares i pasientrommet eller på badet. Den skal maksimalt fylles 2/3 full og lukkes før den fraktes ut av isolatet, og legges i gul tekstilsekk i forgang/sluse.
• Merkes i henhold til lokale rutiner (eks. "Smittetøy").

Avfall - Smitteavfall 

• Alt avfall fra luftsmitteisolatet anses som smitteavfall og legges i gul plastpose inne i isolatet.
• Avfallsposen skal stå i beholder med lokk som kan styres med pedal.
• Avfallsposen lukkes forsvarlig, og hvis den blir forurenset på utsiden, skal den dobbeltemballeres i forgang/sluse og fraktes til desinfeksjonsrommet.
• Rutinemessig dobbel­temballer­ing er ikke nødvendig.
• Videre transport skjer i henhold til lokale rutiner for avfallshåndtering.
• Stikkende/skjærende avfall legges i gul kanyleboks på rommet. Kanyleboksen skal maksimalt fylles 2/3 full. Den lukkes forsvarlig og desinfiseres utvendig med godkjent desinfeksjonsmiddel før den tas ut av isolatet. Hvis synlig ren, kan man desinfiserer med 70-75% sprit.
• Kanyleboksen kastes som risikoavfall.
• Engangsbeholdere med infisert flytende materiale som ikke kan tømmes og dekontamineres i isolatets dekontaminator (f.eks. thoraxdren, sugebeholdere o.a.). Disse samles i egnet tett emballasje, f.eks. gul plastpose eller plastsekk, eventuelt plastbøtte med låsbart lokk eller spesialeske for smitteavfall, for videre transport i henhold til lokale rutiner.
• Hvis den aktuelle emballasjen oppbevares i pasientrommet, må den dobbelemballeres i forgang/sluse eller desinfiseres på utsiden før videre transport.
• Emballasje for engangsutstyr, blomster, blomsterpapir og annen emballasje, som vanligvis ikke blir direkte forurenset, kan behandles som vanlig avfall.

Daglig rengjøring                                                                                                                                                                                            

• Rengjøringspersonalet følger samme retnings­linjer for påkledning som pleiepersonalet, hansker og smittefrakk.
• Rommet rengjøres daglig i henhold til prosedyre for daglig rengjøring av kontaktsmitteisolat.
• Rengjøringsutstyr til flergangs bruk oppbevares i isolatet og desinfiseres hver gang det er brukt, hvis mulig i spyledekontaminator, ellers med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Hvis dette ikke er mulig av plasshensyn, må det desinfiseres før det tas ut av isolatet. Bøtten desinfiseres i spyledekontaminator hvis det finnes. Alternativt kjemisk desinfeksjon med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Engangs rengjøringsutstyr kastes som smitteavfall.
• Brukte flergangsmopper/-kluter legges i gul plastpose, lukkes og bringes til vaskeriet for vask og varmedesinfeksjon.
• Flergangs­kluter sendes til smittevask sammen med andre tekstiler.
• Desinfeksjon og renhold av flater og inventar vurderes ut fra type infeksjon (smittestoff, type mikroorganisme).

• Ved søl av biologisk materiale (som avføring, blod, sårsekret), skal sølet straks tørkes opp, og flekkdesinfeksjon utføres med godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Deretter vanlig rengjøring.

• Isoleringstiltak skal ikke begrense nødvendig undersøkelse og behandling!
• Transport av pasient ut av rommet bør normalt unngås. Hvis dette er påkrevet av hensyn til nødvendig undersøkelse eller behandling, må alle bandasjer og eventuelt bleie være skiftet, og all sekresjon under kontroll.
• Pasient med smitteførende luftveisinfeksjon skal bruke kirurgisk munnbind (ikke åndedrettsvern).
• Hvis pasienten ikke kan bruke munnbind, eller det er en hud/sårinfeksjon med ukontrollert søl, skal personalet som utfører transporten bruke hansker og munnbind.
• Pasienten må ha rent tøy, ren seng og utføre håndhygiene før transport ut av isolatet.
• Hvis pasientens tilstand vanskeliggjør forflytning til ren seng, skiftes det til rent sengetøy og det utføres desinfeksjon av de delene av sengen som kan berøres med hender (av pasienten eller personalet), slik som sengehester, sengerammens sider, hodegjerde og fotende.
• Pasienten må desinfisere eller vaske hendene før transport ut av isolatet.
• Oppegående pasienter kan gå selv, men må ha følge.
• Personalet som utfører transporten må informeres og få instruksjon i nødvendige smitteforebyggende tiltak før transporten starter.
• Pasienter som er isolert for luftsmitte bør følges av pleiepersonell fra avdelingen under hele transporten. Ved risiko for luftbåren smitte må transportveien være klargjort (for eksempel heis) for å unngå stopp underveis.
• Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes hvilket behov det er for personlig verneutstyr, om det er nødvendig å ta med desinfeksjonsmiddel og annet utstyr til flekkdesinfeksjon.
• Portør og mottakende avdeling må informeres på forhånd om nødvendige forholdsregler.
• Eventuelle medfølgende dokumenter, rekvisisjoner e.l. skal ikke legges ubeskyttet på sengen under transport.

• Pasienten må informeres om grunnen til isoleringen og at sykerommet ikke må forlates uten at det er avtalt med sykepleier eller lege.
• Pasienten må alltid få muntlig informasjon, og eventuelt suppleres med informasjonsskriv om isolering.
• Pårørende må informeres om retningslinjer for besøk og hvilke smitteforebyggende tiltak de må følge. Informasjonen må alltid gis muntlig, og eventuelt suppleres med skriftlig orientering.

• Besøk bør begrenses, og ikke mer enn 2 personer om gangen.
• Barn under 12 år tillates adgang bare unntaksvis når det er sterk psykososial indikasjon.
• De bør ikke besøke andre pasienter på sykehuset etterpå.
• Besøkende må instrueres i håndhygiene og bruk av beskyttelsesutstyr, og skal bruke samme retningslinjer for påkledning som personalet.
• Grundig håndhygiene når isolat­et forlates.

• Når foreldre/foresatte skal oppholde seg lenge i isolatet og eventuelt overnatte, må det tas spesielle forholdsregler, avhengig av hvilken infeksjon barnet er isolert med. Det er da ofte ikke nødvendig at pårørende bruker personlig beskyttelsesutstyr på samme måte som personalet, spesielt når formålet med beskyttelsesutstyret først og fremst er å hindre smitteoverføring til andre pasienter.
• Pårørende til barn som er isolerte skal uansett ikke benytte fellesarealer for pårørende utenfor isolatet, og ikke ha kontakt med andre pasienter eller deres foreldre.

Definisjoner                                                                                                                            
Luftsmitte

Åndedrettsvern  Se prosedyre: Bruk av åndedrettsvern.
Med åndedrettsvern menes i denne prosedyre filtrerende halvmaske klasse FFP3 i henhold til norsk standard, NS-EN 149:2001 + A1:2009 – «Åndedrettsvern - Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler - Krav, prøving, merking».
FFP = Filtering Facepiece Particulate (Partikkelfiltrerende ansiktsmaske). 

Biologisk materiale
med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

Referanser                                                                                                                               Smittevern 9. Isoleringsveilederen. Bruk av isolering for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt 2004. ISBN 82-82-072-8 trykt versjon. ISBN 82-8082-073-6 elektronisk versjon.

Siegel JD, Rhinehart E, Jackson M, Chiarello L and the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee, 2007. Guideline for isolation precautions: Preventing Transmission of Infectious Agents in Healthcare Settings. Am J Infect Control 2007;35:S65-S164.