Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Hensikt og omfang

Basale smittevernrutiner skal hindre smitteoverføring mellom pasienter, pårørende og ansatte i helseinstitusjonen.

Innledning 
Basale smittevernrutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker, inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer. Basale smittevernrutiner ivaretar dermed også forebygging av blodsmitte.

Etterlevelse av basale smittevernrutiner i arbeid med alle pasienter reduserer risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten.

• Alfabetisk liste over infeksjoner med smittemåte, inkubasjonstid og smitteforebyggende tiltak - OUS 2017 (ligger under isolering)
• Smitterisikogrupper i eHåndboka OUS:
• eHåndbok - Smitterisikogrupper (ous-hf.no)
• Isolering ved kontaktsmitte
• Isolering ved dråpesmitte
• Isolering ved luftsmitte   

• Øyebeskyttelse
• Beskyttelse av munn og nese
• Beskyttelse av hender

E. Beskyttelse av arbeidstøy og hud
F. Desinfeksjon av hud
G. Trygg injeksjonspraksis
H. Beskyttelse mot stikkskader
I. Håndtering av pasientnært utstyr
J. Renhold og desinfeksjon
K. Håndtering sengetøy og tekstiler
L. Pasientplassering
M. Avfallshåndtering

• Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre. Dekk til munn og nese med papirlommetørkle e.l. som umiddelbart kastes.
• Hvis en ikke har pairlommetørkle og/eller håndvask tilgjengelig kan en hoste/nyse i albuen.
• Vurder om den som hoster og nyser bør bruke munnbind i spesielle situasjoner.
• Utfør alltid håndhygiene etter kontakt med eget eller andres luftveissekret.

C. Arbeidsantrekk
Riktig bruk av arbeidsantrekk er en viktig del av basale smittevernrutiner.

• Ved fare for aerosoldannelser (f.eks. suging i pasientens luftveier) eller sprut av kroppsvæsker (eller andre væsker som kan inneholde mikroorganismer eller være skadelig for øyet), bruk øyebeskyttelse (briller eller visir)
• Ta av hansker og eventuelt beskyttelsesfrakk før du tar av øyebeskyttelse. Utfør alltid håndhygiene etter at hansker og beskyttelsesfrakk er tatt av og før øyebeskyttelse fjernes. Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender
• Flergangs øyebeskyttelse skal rengjøres/desinfisere etter hver gangs bruk. De må tåle rengjøring/desinfeksjon i spyledekontaminator og/eller kjemisk desinfeksjon med f.eks. PeraSafe®.

Beskyttelse av munn og nese
For utfyllende informasjon om bruk av munnbind.

• Skal benyttes hvis uniformen forventes å komme i langvarig og omfattende kontakt med pasienten og hans/hennes omgivelser, f.eks. ved fysioterapi eller stell i seng.
• Skal brukes ved fare for sprut/søl for å unngå forurensning av både arbeidstøy og hud.
• Hvis det forventes store mengder sprut/søl, brukes væskebestandig beskyttelsesfrakk eller beskyttelsesfrakk med plastforkle utenpå. Dette gjelder både ved pasientrettet arbeid og ved håndtering av utstyr eller renhold som kan forårsake sprut/søl.
• Hvis beskyttelsesfrakken blir tilsølt, bør den byttes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet. Hvis frakken blir gjennomtrukket, bør den byttes snaret mulig, selv om aktuell arbeidsoppgave ikke er avsluttet. Utfør håndhygiene når frakken er tatt av. Er arbeidstøyet under frakken fuktig/tilsølt, skal det også skiftes.
• Samme beskyttelsesfrakk skal ikke brukes av mer enn én person eller til mer enn én pasient.
• Ved bruk av flergangs beskyttelsesfrakk, byttes denne minst én gang per vakt, og alltid når tilsølt.

F. Desinfeksjon av hud
Før injeksjoner og punksjoner skal det utføres huddesinfeksjon for å redusere risiko for at en skal føre mikrober fra huden inn i blodårer/vev.
Se: Huddesinfeksjon

• Bruk aseptisk teknikk (se definisjoner) og sterilt injeksjonsutstyr.
• Ved gjentatte punksjoner skal det byttes spiss/kanyle og sprøyte.
• Bruk engangsbeholdere fremfor flergangsbeholdere. Hvis flergangsbeholdere benyttes, husk å skrive dato og klokkeslett ved anbrudd. Maksimal brukstid etter anbrudd: 24 timer.
• Hvis flergangsbeholdere benyttes, bruk steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres.
• Hvis flergangsbeholdere brukes til flere pasienter, skal det ikke tas ut av medisinrommet (og det skal ikke oppbevares i nærheten av pasientbehandlingsområdet).
• Ikke bruk samme engangsbeholder til flere pasienter, og ikke spar på rester til senere bruk.
• Alle membraner på én- og flergangsbeholdere desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel før opptrekk/tilsetting av medikament/annen væske. Bruk steril kompress som fuktes med klorhexidinsprit 5 mg/ml (0,5 %). Man skal ikke bruke ferdigfuktede «injeksjonstørk» med alkohol til desinfeksjon, med mindre de er dokumentert sterile.

• Stikkende og skjærende utstyr må håndteres slik at du unngår skader på deg selv eller andre
• Bruk kanyler med beskyttelsesmekanisme.
• Ikke sett beskyttelseshette tilbake på brukt kanyle/spiss.
• Ikke fjern kanyle/spiss fra sprøyte.
• Ikke bryt eller bøy kanyle/spiss.
• Stikkende og skjærende engangsutstyr kastes umiddelbart i emballasje som er beregnet til formålet og er merket.
• Ha boksene så nær brukerstedet som mulig.
• Boksene fylles kun ¾ fulle og forsegles før transport. Manipuler aldri en full boks ved f.eks. å stikke fingrene nedi.

C. Renhold og desinfeksjon 
Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan. Se:

• Rengjøring og desinfeksjon av pasientnært utstyr.

• Rengjøring av leker, kosedyr, barneavdelingen, nyfødt intensiv og barsel.

• Unngå at søl tørker inn.
• Fjern synlig søl/biologisk materiale med absorberende engangsmateriale (f.eks. papirhåndkle) lett fuktet med vann eller desinfeksjonssprit skal aldri benyttes på synlig søl).
• Påfør deretter egnet desinfeksjonsmiddel, dekk til og la virke som angitt i bruksanvisning.
• Rengjør deretter området med såpe og vann ette endt virketid.
• Hvis søl ikke lar seg fjerne før desinfeksjon:
• Fukt området med egnet desinfeksjonsmiddel og dekk til i virketiden.

Rengjør deretter området med såpe og vann.

• Pasienter som kan forurense omgivelsene sine med urin, avføring, oppkast, luftveissekret, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene, plasseres på enerom med eget bad/toalett.
• Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner.
• Ved kjent eller mistenkt infeksjon/bærerskap med enkelte smittestoffer, må pasienten isoleres.
  Se:  Isolering

I. Håndering av pasientnært utstyr 
Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud, slimhinner, tøy eller annet utstyr.
Se: Rengjøring og desinfeksjon av pasientnært utstyr.

• Tekstiler som er forurenset med større mengder kroppsvæske må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy, og på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med utstyr, hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy.
• Tekstiler som har små flekker av kroppsvæske som er inntørket og/eller som ikke utgjør fare for lekkasje ved oppbevaring og transport kan håndteres som vanlig skittentøy.

• Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre. Dekk til munn og nese med papirlommetørkle e.l. som umiddelbart kastes.
• Hvis en ikke har pairlommetørkle og/eller håndvask tilgjengelig kan en hoste/nyse i albuen.
• Vurder om den som hoster og nyser bør bruke munnbind i spesielle situasjoner.

Utfør alltid håndhygiene etter kontakt med eget eller andres luftveissekret.

Definisjoner

Aseptisk teknikk: En arbeidsmetode som hindrer mikrobiell forurensning av sterile områder eller sterile produkter, ved at kun sterile gjenstander/produkter og væsker brukes i kontakt med disse områdene og produktene, samt at man minimerer risikoen for luftbåren kontaminasjon.

Biologisk materiale: Med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

Beskyttelsesfrakk
Beskyttelsesfrakk skal ha lange ermer med mansjetter rundt håndledd, åpning bak og gå nedenfor knærne. Den skal helst være blå og kan være én- eller flergangs. Det er i prinsippet det samme som en stellefrakk.

Referanser

Folkehelseinstituttet. Smittevernveilederen. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - FHI