Åndedrettsvern

Hensikt og omfang

Åndedrettsvern brukes til beskyttelse mot luftbåren smitte, enten med filtrerende halvmaske eller med krafttilført (motordrevet) filtrerende utstyr med hjelm eller hette. Åndedrettsvern av typen filtrerende halvmaske kan ikke benyttes av personer med skjegg, eller som er ubarberte, da dette kan hindre god kontakt mellom åndedrettsvernet og ansiktet. Personer med skjegg, eller som er ubarberte, må bruke filtrerende utstyr med hjelm eller hette.

Åndedrettsvern
Det er to typer åndedrettsvern; filtrerende åndedrettsvern og pustemaskiner. Ved beskyttelse mot smitte i helsevesenet er det vanligvis filtrerende åndedrettsvern som brukes. Pusteapparater forsyner brukeren med ren luft (f.eks. trykkluft) eller gass (f.eks. oksygen), uavhengig av atmosfæren omkring brukeren, som regel fra en bærbar tank/beholder.
pusteapparater er sjelden aktuelle til smittevernbruk i helsevesenet, og omtales ikke i denne prosedyren.

Filtrene deles i 3 klasser: P1, P2 og P3, med krav til filtreringsevne og pustemotstand (NS-EN 143:2000/AC:2002). Ved beskyttelse mot luftbåren smitte skal det brukes filtre i klasse P3. Tallet etter bokstaven "P" på partikkelfilteret (1, 2 eller 3) viser klasse partikkelfilteret er, og er et uttrykk for filterets effektivitet. jo høyere tall, jo mer effektivt er filteret mot støv og partikler. Et P3 filter er godkjent til en filtreringsgrad på > 99 %, P2 svarer til > 94 % og P1 til > 80 %.

Krafttilført (motordrevet) filtrerende åndedrettsvern med hjelm eller hette, skal tilfredsstille kravene i NS_EN 12941:1998/A2:2008. Se ytterligere informasjon under definisjoner.

Fremgangsmåte
Opplæring                                                                                                                                       
Alle som skal bruke åndedrettsvern må ha fått opplæring i bruk, inkludert individuell kontroll av forsegling av halvmasker mot huden, og ha tilgang til produsentens bruksanvisning.

Bruk av åndedrettsvern - filtrerende halvmaske klasse FFP3
Åndedrettsvern beskytter like godt mot spredning av dråper fra brukerens luftveier som kirurgisk munnbind, og kan ved behov brukes i stedet for kirurgisk munnbind ved aseptiske prosedyrer. Men, viktig: da utåndingsluften fra bruker går ufiltrert gjennom ventilen. Derfor skal man, ved aseptiske prosedyrer, bruke FFP3 halvmaske med tildekket ventil eller FFP3 halvmaske uten ventil. Innåndingsluft filtreres gjennom maskens filter.

FFP3 halvmaske uten ventil eller med tildekket ventil (hette) oppfyller kravene til Type IIR i henhold til den europeiske standarden EN14683: 2005, samt kravene i medisinsk utstyrsdirektivet (93/42/EØF) som enheter i klasse 1. CE-godkjent i henhold til direktivene for medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. 

Test for tilpassing
Alle som skal bruke åndedrettsvern av typen filtrerende halvmaske klasse FFP3 må ha gjennomgått en test for tilpasning med tilfredsstillende resultat for å sikre at det gir tilstrekkelig beskyttelse. Test for tilpassing må gjøres med spesielt utstyr.
Ved enkelte luftbårne infeksjoner skal åndedrettsvern brukes i stedet for munnbind for å oppnå bedre beskyttelse av brukeren.

• Smitteførende lungetuberkulose
• Vannkopper eller herpes zoster, hvis en person som ikke er immun må oppholde seg i samme rom som pasienten.
• Meslinger
• Viral hemorragisk feber
• SARS
• MERS
• Alvorlig (pandemisk) influensa
• Alle biologiske faktorer (smittestoffer) i smitterisikogruppe 4 og alle i smitterisikogruppe 3 som kan smitte gjennom luft.
• Ved laser-/diatermibehandling av papillomer/papilomavirus. Der det er punktavsug benytter bare operatør/assistent åndedrettsvern.
  

1. Åndedrettsvernet tas på før man går inn i rom der det er risiko for inhalasjonssmitte. 
2. Legg åndedrettsvernet med utsiden ned i den ene hånden og trekk ut de sammenbrettede delene for å forme det som en kopp. Form nesebøylen ved å bøye den forsiktig på midten.
   Nesebøyen er plassert på den øvre delen.
3. Legg de to strikkene på utsiden av åndedrettsvernet, over fingrene/håndryggen på hånden som holder åndedrettsvernet, slik at de er lette å gripe tak og kan holdes adskilt. Bruk gjerne speil
4. Sett åndedrettsvernet over nese/munn og trekk én strikk av gangen over hodet, øvre strikk først. Øvre strikk skal gå over ørene, nedre strikk skal gå like under ørene og strikkene skal ikke krysse hverandre. De skal ligge flatt mot hodet og ikke være vridd. Justér den øvre og nedre delen av masken, slik at den sitter behagelig.
5. Tilpass kanten på åndedrettsvernet tett til huden. Form nesebøylen nøye over nesen. Tilpassing skal gjøres med begge hender ved å presse peke- og langfingre samtidig mot begge sider av neseryggen ovenfra og nedover mot kinnet (ikke nedenfra og opp). Trekk nedre kant godt inn under haken. Bruk gjerne speil for å kontrollere at åndedrettsvernet sitter riktig.
6. Når det brukes hette, skal hetten settes på etter åndedrettsvernet.  
   

Kontroll av forsegling mot huden
Bruker må alltid teste forseglingen mot huden etter at åndedrettsvernet er tatt på.

Kontroll med negativt trykk
Dekk åndedrettsvernets sideflater med begge hender, uten å presse det mot ansiktet, og trekk pusten dypt, Du skal kjenne at kantene av åndedrettsvernet suges mot ansiktet. Hvis det merkes lekkasje langs kantene, må åndedrettsvernet justeres på nytt.

Kontroll med positivt trykk
Blås kraftig ut mens åndedrettsvernets ventil dekkes med hånden uten å presse det mot ansiktet. Hvis det merkes lekkasje langs kantene, må det justeres på nytt. På åndedrettsvern uten utåndingsventil dekkes overflaten vanligvis med hendene. Prøv å puste ut. Et svakt trykk skal bygge seg opp, og det skal ikke lekke luft langs kantene på åndedrettsvernet. Hvis det ikke oppnås korrekt forsegling, må man ikke gå inn i det forurensede området. 

• Dekk åndedrettsvernets ventil med begge hender. Vær forsiktig slik at maskens tilpasning til ansiktet ikke endres.
• Trekk pusten dypt. Nå skal du kjenne et undertrykk inne i åndedrettsvernet. Hvis du oppdager den minste lekkasje, må du justere tilpassing av åndedrettsvernet og/eller stroppene. Kontroller åndedrettsvernets tilpasning og tetning til ansiktet igjen. Gjenta dette til du oppnår korrekt tilpasning. Hvis du ikke oppnår korrekt tilpasning må du ikke gå inn i det forurensede området.
• Åndedrettsvern av typen filtrerende halvmaske kan ikke benyttes av personer med skjegg, eller som er ubarberte, da dette kan hindre god kontakt mellom åndedrettsvernet og ansiktet. Personer med skjegg, eller som er ubarberte, må bruke krafttilført filtrerende utstyr med hjelm eller hette.                                                                                                                       

• Berør aldri åndedrettsvernets utside med hendene under bruk.
• Åndedrettsvernet skal bare brukes én gang. Det skiftes ut hvis det blir ødelagt eller pustemotstanden blir for høy.
• Filtrerende åndedrettsvern skal gi fullbeskyttelse og være sikkert å bruke i minst 8 timer, men normalt bør brukstiden begrenses til 1 - 2 timer av gangen før man tar en pause.

Arbeidstilsynet anbefaler at filtrerende halvmasker normalt ikke bør benyttes mer enn totalt 3 timer daglig av hensyn til arbeidstakernes helse og velferd. Ved behov for lengre brukstid, bør det brukes krafttilført (motorassistert) filtrerende utstyr med hjelm eller hette.

1. Åndedrettsvernet tas av etter at man har forlatt rommet der det er risiko for inhalasjonssmitte.
2. Ta av hansker og smittefrakk og eventuelt hette og desinfiser eller vask hendene før åndedrettsvernet tas av.
3. Ta en ny ren hanske på den ene hånden, hold åndedrettsvernet på plass med denne og bøy hodet litt forover mens strikkene løftes/trekkes over hodet med den andre hånden, først den nedre strikken og deretter den øvre.
4. Kast åndedrettsvernet som smitteavfall.
5. Desinfiser eller vask hendene.

Krav til åndedrettsvern                                                                                                                                                                                    
Kravspesifikasjoner for åndedrettsvern er definert i standard NS-EN EN149:2001+A1:2009.

• Produsent og varenummer, for eksempel "3M™ 8835H and 8833H Particulate Respirators".
• Hvilken standard og klasse den oppfyller, f.eks. EN 149, FFP3 S.
  FFP = Filtrering Facepiece Particulate (Partikkelfiltrerende ansiktsmaske), Klasse 3, S= solid, dvs. faste og vannbaserte partikler, som er dråpekjerner og aerosoler.
• CE-merking, for eksempel CE 0086, som betyr godkjent av tekniske kontrollorganet British Standard Institute i den strengeste kategorien III.

Definisjoner
Aerosol
En ansamling av partikler av faste stoffer eller væske, eller en kombinasjon av faste partikler og væske, i en gass, og der partiklene har svært lav fallhastighet (vanligvis mindre enn 0,25 meter per sekund).

Luftsmitte
Ved luftsmitte kan smitten spres til hele rommet der smittekilden befinner seg, eventuelt også til tilstøtende rom. Smitteførende luftbårne partikler kan enten være dråpekjerner, hudpartikler eller støvpartikler. Dråpekjernes stammer som oftest fra luftveiene eller fra flytende laboratoriekulturer av mikroorganismer, har en diameter på mindre enn 0,01 mm (10 μm), og er så små at de kan inhaleres til lungene. Bakteriebærende hudpartikler er oftest større enn 0,01 mm (10 μm), og stopper i nesen, eller munnen/halsen. Luftsmitte kan skje ved inhalasjon eller ved forurensning av slimhinner i nese, munn og øyne. Luftsmitte kan også gi opphav til indirekte kontaktsmitte ved forurensning av gjenstander, utstyr og inventar.

Åndedrettsvern
Personlig beskyttelsesutstyr som er utformet for å beskytte brukerens luftveier mot inhalasjon av skadelige stoffer. Denne prosedyren omhandler bare beskyttelse mot inhalasjon av smittestoffer. Veiledning for valg av åndedrettsvern er beskrevet i
NS-EN 529:2005.

Filtrerende åndedrettsvern
Filtrene deles i 3 klasser: P1, P2 og P3, med krav til filtreringsevne og pustemotstand
(NS-EN 143:2000/AC:2002). Kravene til filtre er de samme for begge grupper (A og B ovenfor). Ved beskyttelse mot luftbåren smitte skal det brukes filtre i klasse P3.

Disse renser luften i atmosfæren omkring en bruker ved hjelp av filtre som fjerner forurensning i partikkelform. Blant disse er det igjen to hovedgrupper:

A. Systemer der bruker puster gjennom ett eller flere filtre som sitter i eller på en ansiktsmaske som slutter tett mot huden.

B. Systemer der luft pumpes aktivt gjennom et filter som så via en slange tilføres en hette eller hjelm som omslutter ansiktet eller hele hodet.

Beskyttelsesgraden er ikke bare avhengig av filtreringskapasiteten. Grad av lekkasje langs kanten av åndedrettsvernet er også avgjørende.

Ansiktsmasker
Både filtrerende åndedrettsvern og pusteapparater kan ha ulike typer ansiktsmasker som slutter tett mot huden:

Kvartmaske
En kvartmaske dekker munn og nese og har forsegling mellom huden i ansiktet og omgivende atmosfære når huden er tørr og våt, også når brukeren beveger hodet eller snakker. Nærmere beskrivelse finnes i NS-EN 140:1998.

Halvmaske
En halvmaske dekker munn, nese og kinn og har forsegling mellom huden i ansiktet og omgivende atmosfære når huden er tørr og våt, også når brukeren beveger hodet eller snakker. Nærmere beskrivelse finnes i NS-EN 140:1998.

Helmaske
En helmaske dekker øyne, munn, nese og kinn og har forsegling mellom huden i ansiktet og omgivende atmosfære når huden er tørr og våt og når brukeren beveger hodet eller snakker. Krav til helmasker er spesifisert i NS-EN 136. Åndedrettsvern - Helmasker - Krav, prøving, merking (innbefattet rettelsesblad AC:1999 og AC:2003).                                                                                         

Referanse                                                                                                                                

• Bruk av åndedrettsvern ved luftsmitte. Avdeling for smittevern, Oslo universitetssykehus HF.
• For-2011-12-06-1358. forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsrommet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Sist endret FOR-2018-12-20-2018 fra 01.01.2019.
• NS-En 132:1998 Åndedrettsvern - Definisjoner av termer og piktogrammer.
• NS-EN 134:1998 Åndedrettsvern - Terminologi for komponenter.
• NS-EN 140:1998 Åndedrettsvern - Halvmasker og kvartmasker - Krav, prøving, merking (innbefattet rettelsesblad AC:1999).
• NS-EN 143:2000 Åndedrettsvern -Partikkelfiltre - Krav, prøving, merking (innbefattet rettelsesblad AC:1999).
• NS-EN 143:2000 Åndedrettsvern - Partikkelfiltre - Krav, prøving, merking - innbefattet rettelsesblad AC:2002 og AC:2005).
• NS-EN 143:2000/A1:2006 Endringsblad A1 - Åndedrettsvern - Partikkelfiltre - Krav, prøving, merking.
• NS-EN 149:2001+A1:2009. Åndedrettsvern- Filtrerende halvmasker til beskyttelse mot partikler - Krav, prøving, merking. I 2009 kom det et tillegg (Appendix - A1:2009).
• NS-EN 12941: 1998/A2:2008 Endringsblad A2 - Åndedrettsvern - Krafttilført filtrerende utstyr med hjelm eller hette - krav, prøving, merking.
• Arbeidstilsynet. Orientering om åndedrettsvern. Orientering, best.nr. 539.
• CDC - Respirator Concern? - Workplace Safety & Health Topies.