Antibiotika er stoffer som brukes til behandling av infeksjoner for å hemme eller ødelegge mikrobene som forårsaker sykdom. Antibiotikaresistens er den egenskap ved mikrober at de er motstansdyktige mot virkningen av antibiotika. Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot all behandling av infeksjonssykdommer, og fører til mer lidelse, økt risiko for komplikasjoner for pasienter og økt ressursbruk for helsetjenesten.
En konsekvens av økt resistens er at politikken for antibiotikabruk må endres fordi en ikke lenger kan stole på empirisk behandling med de gamle preparatene.
Problemet med resistente bakterier øker på verdensbasis, men også i Norge er det en økende forekomst av mikrober som er resistente mot antibiotika. Eksempler på problemer med resistente bakterier i Norge er gramnegative bakterier med ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL), resistente tuberkelbasiller, penicillinresistente pneumokokker (PRP) og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).
Det er viktig å være klar over tiltak som kan hinder videre utvikling av spredning av resistente bakterier. I institusjonens infeksjonskontrollprogram skal det utarbeides prosedyrer for å hindre nosokomial spredning av MRSA og andre resistente bakterier.
Hver institusjon bør vurdere systematisk å samle inn og gjennomgå prøvesvar og sammenstille disse med den antibiotikabehandlingen som er gitt for de ulike infeksjonstypene.
-
Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015–2020. Helse- og omsorgsdepartementet.
-
Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet.
-
Smittevern 15 - Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetjenesta.
ESBL holdige gramnegative stavbakterier - veileder helsepersonell
Håndtering av vankomycinresistente enterokokker (VRE) ved norske sykehus og sykehjem