Bakterieprøve med påvist vankomycinresistente enterokokker (VRE)
En bakterieprøve har påvist en type bakterie, såkalte vankomycinresistente enterokokker (VRE), som er motstandsdyktig mot flere ulike typer antibiotika.
Enterokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos mennesker og dyr, og kan i stor grad være motstandsdyktige/resistente mot ulike typer antibiotika. Hvis enterokokkene er resistente mot vankomycin (et antibiotikum), og man får en urinveisinfeksjon eller sårinfeksjon med VRE-bakterier, innebærer det at spesielle typer antibiotika må brukes i behandlingen.
Hva er VRE?
Enterokokker er en gruppe bakterier som finnes i tarmen hos mennesker og dyr, mens vankomycinresistens er derimot uvanlig. Vankomycinresistente enterokokker (VRE) er enterokokker som er motstandsdyktige mot et viktig antibiotikum som heter vancomycin. Bakterien gir vanligvis ikke sykdom. De som er bærere av VRE har som regel ingen symptomer. Denne tilstanden kaller man "VRE-bærerskap" eller "kolonisering".
Hvis man får en infeksjon med VRE, for eksempel sårinfeksjon eller urinveisinfeksjon, må det brukes spesielle typer antibiotika i behandlingen. VRE er et problem i sykehus, og sykehuset vil derfor ta sine forholdsregler for å unngå spredning. Funn av VRE utenfor sykehus og sykehjem har ikke samme betydning.
Hvor finner man VRE? 
Det er normalt å være bærer av (ha) enterokokker i tarmen. Vancomycinresistente enterokokker skilles ut med avføringen og kan finnes på huden, men kan også finnes i omgivelsene rundt en pasient, f.eks. sengetøy, nattbord, dørhåndtak, og baderomsinventar o.lign. berøringssteder. Derfra kan de overføres til dem som berører disse stedene.
Hvordan får man VRE?
VRE er tarmbakterier og blir utskilt med avføringen. VRE-holdige bakterier kan finnes på huden, og noen ganger i spytt eller urin. Bakteriene spres først og fremst ved direkte kontakt mellom mennesker. De kan også spres indirekte via kontakt med dørhåndtak, lysbrytere, tekstiler og liknende berøringspunkter.
Er VRE farlige - hva kan det føre til?
VRE er vanligvis ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige enterokokker. Bakterien kan finner i tarmen i måneder, opptil år, uten at man blir syk. Denne tilstanden kaller man "VRE-bærerskap" eller "kolonisering". Hvis bakterien forårsaker infeksjon, fører den oftest til urinveisinfeksjon, men andre infeksjoner kan også forekomme.
-
Personer som tidligere har blitt behandlet med vancomycin eller andre antibiotika over lengre tid.
-
Personer innlagt på sykehus og som har blitt behandlet med antibiotika over lang tid.
-
Personer med svekket immunsystem slik som pasienter på intensivavdeling, kreft- og transplantasjonsavdeling.
-
Personer som har gjennomgått kirurgi, slik som mage- og thoraksinngrep.
-
Personer med permanent innlagte urinveis- eller intravenøse katetre.
-
Personer som er koloniserte med VRE.
VRE utgjør ingen større trussel for friske personer enn vanlige enterokokker som normalt finnes i tarmen. En person som ikke tar/bruker antibiotika har mindre sjanse for å bli kolonisert med VRE.
Hvordan sprer VRE seg?
Smittemåten er kontaktsmitte. VRE er blitt en del av bakteriefloraen i tarmen. Spredning kan skje fra person til person ved at en smittet person med bakterien på hendene ”legger igjen” igjen bakterier på gjenstander slik som vask, toalett, dørhåndtak eller lignende. Bakterien kan også overføres via hendene til helsepersonell eller pasienter. Det er derfor viktig at med grundig håndvask, og alltid når rommet forlates. Husk grundig håndhygiene etter toalettbesøk.
Tiltak på sykehus
For å hindre smitteoverføring til andre pasienter på sykehuset, er tiltakene strenge. Pasienter med VRE vil derfor bli smitteisolert på enerom, og vil ikke ha mulighet til å gå fritt rundt i avdelingen. Personalet og besøkende vil bruke beskyttelsesutstyr (hansker, smittefrakk og munnbind). Ved polikliniske konsultasjoner/besøk vil det også være aktuelt med smitteverntiltak.
-
Besøkende skal kontakte personalet før de går inn på pasientrommet (smitteisolatet).
-
De skal bruke beskyttelsesutstyr i form av smittefrakk og hansker, og skal ikke sette seg i sengen.
-
Besøkende skal ikke bruke personlige eiendeler (f.eks. mobiltelefoner) i pasientrommet.
-
Besøkende skal ikke bruke toalettet på pasientrommet.
-
Besøkende skal ikke spise/drikke under besøket, heller ikke medbrakt mat eller drikke.
-
Besøkende skal ikke forsyne seg med mat/drikke på sengeposten eller benytte kafeteria/kantine/kiosk på sykehuset.
-
Det er viktig at alle besøkende vasker eller spriter hendene grundig når de forlater rommet.
-
Besøkende bør unngå å besøke andre pasienter etterpå.
Viktige tiltak
Det viktigste er å vaske hendene eller desinfisere de jevnlig. Dette gjelder særlig etter toalettbesøk, før matlaging og før måltid.
Hvordan behandles VRE og kan man bli kvitt VRE?
Funn av VRE i tarmen (bærer av bakterien uten symptomer) skal ikke behandles. Antibiotika blir bare gitt til pasienter som har fått en infeksjon med denne bakterien.
Når man er blitt bærer av VRE, kan bakterien bli værende som en del av tarmfloraen i lang tid (fra måneder til år). Det er i dag ikke mulig å fjerne bakteriene fra tarmen med behandling, men denne tilstanden forårsaker imidlertid sjelden sykdom. Enterokokker VRE-bærerskap forkortes ikke med antibiotikabehandling.
Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?
VRE utgjør ingen risiko for friske personer så lenge man ikke har en infeksjon med VRE.
VRE er først og fremst et sykehusproblem. Etter utskrivelse far sykehus kan man leve som normalt. Hvis man er frisk, er risikoen liten for at man skal smitte andre i ditt nærmiljø (også ved intimkontakt), på arbeidsplassen, skole og andre sosiale miljøer.
-
Vær ekstra nøye med håndhygienen etter toalettbesøk og før tilbereding av mat.
-
Bruk flytende såpe og egne håndklær og vaskekluter.
-
Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60oC, og ikke sammen med tøy fra andre personer.
-
Hvis man har sår eller urinkateter vaskes hendene grundig etter berøring.
-
Ved diaré, rengjøres toalettet og kraner med vaskemiddel, og avslutt med å vaske hendene grundig.
-
Hvis man har sår, urinkateter eller diaré anbefales dusj framfor å bade i badekar. Rengjør dusjen/badekaret etterpå. Avslutt med å vaske hendene.
Hva gjøres hvis man trenger helsehjelp utenfor sykehus?
Ved enhver kontakt med helsevesenet opplyses om tidligere smitte av VRE, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak for å hindre spredning av VRE. Dette også for å kunne gi best mulig behandling. Det samme gjelder husstandsmedlemmer.
Hva skjer ved reinnleggelse i sykehuset?
Det er viktig å gi beskjed til sykehuspersonalet om tidligere smitte av VRE. Dette for at sykehuset kan ta sine forholdsregler for å unngå smittespredning. Funn av VRE blir også registrert i journalen.
Ønskes mer informasjon?
Skulle man ha behov for mer informasjon, kontaktes fastlegen. Ta med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon.
Hvordan forebygge spredning av både VRE og andre bakterier?
God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier.
-
Før håndtering av mat, spiser.
-
Etter toalettetbesøk.
-
Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende.
-
Etter hoste, nysing i hendene, eller pusset nesen.
-
Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
-
Bruk flytende såpe.
-
På synlig rene hender kan også benytte hånddesinfeksjon.
-
Pasientinformasjon, Avdeling for smittevern - Oslo sykehusservice - OUS.
-
Pasientinformasjon, Seksjon for smittevern - Sykehuset Telemark.
-
Pasientinformasjon, Fagavdelingen, Seksjon for smittevern - ST. Olavs Hospital.
-
Pasientinformasjon, KORSN - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord.