ESBL - Informasjon til pasienter og pårørende

Hva er ESBL?                                                                                                                                                                                                        
ESBL betyr ”Extended Spectrum BetaLactamase”. ESBL er enzymer som produseres av noen typer bakterier og gjør bakteriene motstandsdyktige mot en rekke vanlige antibiotika, inkludert penicillin. Infeksjoner forårsaket av ESBL-produserende bakterier kan være vanskelig å behandle.

Hvor finner man ESBL-produserende bakterier?
Bakterier som produserer ESBL finner vi ofte i tarmen uten at de forårsaker infeksjoner.
ESBL-holdige bakterier blir utskilt med avføringen og kan finnes på huden, og noen ganger i spytt eller urin, men kan også finnes i omgivelsene rundt en pasient, f.eks. sengetøy, nattbord, dørhåndtak, og baderomsinventar o.lign. berøringssteder. Derfra kan de overføres til dem som berører disse stedene.

Hvordan får man ESBL og er det farlig?
Tarmbakterier smitter fra person til person via urene hender, via kontakt-/berøringspunkter, eller via forurenset mat og vann. ESBL-produserende bakterier er mer vanlige utenfor Norden. Innleggelse i sykehus i utlandet gir større risiko for å bli smittet av bakterier som produserer ESBL. Smitten overføres vanligvis via hendene til munnen. God håndhygiene er viktigste tiltak, spesielt etter toalettbesøk.
ESBL-produserende bakterier er ikke farlige når de er en del av de vanlige bakteriene i tarmen. I slike tilfeller kalles det bærerskap, og det behandles ikke. Selv om det er mest vanlig å være bærer av ESBL, så kan ESBL i noen tilfeller forårsake infeksjoner. Mest vanlig er urinveisinfeksjoner, men noen ganger også alvorligere infeksjoner

Hvordan spres ESBL-produserende bakterier?
Smittemåten er kontaktsmitte. Dette betyr at smitten blir overført direkte via urene hender eller at en smittet pasient har ”lagt igjen” bakterien på døde gjenstander som vask, toalett, dørhandtak eller lignende. Det er derfor viktig med grundig vask av hendene, og alltid når rommet forlates.

Tiltak på sykehus
Tiltakene på sykehus er strenge for å hindre smitte overføres til andre pasienter, og derfor enerom (smitteisolat). Personalet vil bruke beskyttelsesutstyr (hansker og plastforkle/ smittefrakk) når de utfører visse oppgaver. Det er viktig at alle som kommer inn på rommet utfører håndhygiene når de går ut. 

Hvordan behandler vi ESBL på sykehus?                                                                                                                                                       
Funn av ESBL i tarmen (bærer av bakterien uten symptomer) skal ikke behandles. Ved en infeksjon med slike bakterier vil behandlingen kreve andre typer antibiotika enn de man vanligvis bruker. Dette kan medføre at behandlingen kan være forbundet med flere bivirkninger og lengre sykehusopphold. Det er forskjellige typer av ESBL-produserende bakterier, og helsepersonell vil i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke beskyttelsestiltak som er nødvendige.

Blir man kvitt ESBL?
Hvor lenge en er bærer av ESBL varierer, så det er vanskelig å si noe om tidsperspektivet.

Hvilke tiltak iverksettes etter utskrivelse, og når man kommer hjem?
ESBL er først og fremst et sykehusproblem. ESBL utgjør ingen risiko for friske personer. Det er kun i sykehus det vil være særskilte tiltak rundt en som er bærer av ESBL.

Hvis man er frisk, er risikoen liten for at andre i ditt nærmiljø (også ved intim­kontakt) skole, arbeidsplassen og andre sosiale miljøer blir smittet.

• Vær ekstra nøye med håndhygienen etter toalettbesøk og før tilbereding av mat.
• Bruk flytende såpe og egne håndklær og vaskekluter.
• Vask undertøy, håndklær og sengetøy på minst 60^oC, og ikke sammen med tøy fra andre personer.
• Hvis man har sår eller urinkateter vaskes hendene grundig etter berøring.
• Ved diaré, rengjøres toalettet og kraner med vaskemiddel, og avslutt med å vaske hendene grundig.
• Hvis man har sår, urinkateter eller diaré anbefales dusj framfor å bade i badekar. Rengjør dusjen/badekaret etterpå. Avslutt med å vaske hendene.
• Bærere av ESBL-holdige bakterier kan bruke svømmebasseng. Smittevernrutiner før og etter bruk av svømmebasseng er spesielt viktige, dusj og vask. 

Hva gjøres hvis man trenger helsehjelp utenfor sykehus?
Ved enhver kontakt med helsevesenet opplyses om tidligere smitte av ESBL, slik at det kan iverksettes forebyggende tiltak for å hindre spredning av ESBL. Dette også for å kunne gi best mulig behandling. Den samme infromasjonen bør også gis til hustandsmedlemmer.

Ønskes mer informasjon?
Skulle man ha behov for mer informasjon, kontaktes fastlegen. Ta med dette skrivet til fastlegen ved neste konsultasjon.  

Hva skjer ved reinnleggelse på sykehuset?
Det er viktig å gi beskjed til sykehuspersonalet om tidligere smitte av ESBL. Dette for at sykehuset kan ta sine forholdsregler for å unngå smittespredning. Funn av ESBL blir også registrert i journalen. 

Hvordan forebygge spredning av ESBL og andre bakterier?
God håndhygiene hindrer overføring av smitte og reduserer risiko for spredning av bakterier.

• Før håndtering av mat, spiser.
• Etter toalettetbesøk.
• Etter berøring av bandasjer, bleier, kateter eller lignende.
• Etter hoste, nysing i hendene, eller pusset nesen.

• Håndvask med såpe og vann er det beste alternativet etter toalettbesøk eller hvis hendene er synlig skitne.
• Bruk flytende såpe.
• På synlig rene hender kan også hånddesinfeksjon benyttes.

Referanser

• Nye anbefalinger for smitteverntiltak ved bærerskap og infeksjon med ESBL-holdige bakterier. Publisert: 11.08.2015.
• ESBL - Mikrobespesifikke tiltak - www.fhi.no
• Pasientinformasjon, Avdeling for smittevern - Oslo sykehusservice - OUS.
• Pasientinformasjon, Seksjon for smittevern - Sykehuset Telemark.
• Pasientinformasjon, Fagavdelingen, Seksjon for smittevern - ST. Olavs Hospital.
• Pasientinformasjon, KORSN - Kompetansesenter i smittevern Helse Nord.