Isolering ved dråpesmitte

• Adenovirus luftveisinfeksjon og konjunktivitt
• Burkholderia cenocephacia i luftveier
• Difteri
• Epiglotitt med Haemophilus influenzae
• Erythema infectiosum (5. barnesykdom)
• Gram negative stavbakterier som forårsaker luftveisinfeksjon med uttalt hoste eller sårinfeksjon med ukontrollbar sekresjon
• Hånd-, fot og munnsykdom
• Influensa (sesonginfluensa)
• Kikhoste
• Coronavirus 229E, NL 65, OC 43 og HKU1 (luftsmitte ved SARS-CoV-1, SAR-CoV-2 og MERS-CoV)
• Kusma
• Meningitt/sepsis med meningokokker og
• Haempophilus influenzae
• Norovirusinfeksjon og andre mage-tarminfeksjoner med uttalt oppkast
• Metapneumovirus-infeksjon
• Mycoplasmapneumoni
• Parainfluensa virs
• Parvovirusinfeksjon (Erythema infectiosum/5. barnesykdom)
• Pest
• Pneumokokker med nedsatt følsomhet for penicillin
• Rabies (hundegalskap)
• RS-virus infeksjon
• Røde hunder
• Serratia marcescens luftveisinfeksjon i nyfødt intensivavdeling og barselavdeling
• Skarlagensfeber
• Stenotrophomonas maltophilia i luftveier ved uttalt hoste, i avdelinger med immunkompromitterte pasienter
• Streptokokker gruppe A ved halsinfeksjon/luftveisinfeksjon og uttalt hoste

Isoleringsrom for dråpesmitte
Enerom, helst med forgang (eventuelt sluse) WC/dusj med egen dekontaminator.

Beskyttelsesutstyr                                                                                                                                                                                         
Munnbind:
Med munnbind menes i denne prosedyren medisinsk ansiktsmaske type II, eventuelt type IIR (resistent mot sprut), i henhold til Norsk standard NS-EN 14683:2019+AC brukes ved opphold nærmere smittekilden 1,5 meter. Hvis det er hensiktsmessig, behøver man ikke bruke munnbind når man oppholder seg med større avstand enn 1,5 meter, f.eks. ved enkel observasjon av pasienten eller formidling av beskjeder.
Se prosedyre: Bruk av munnbind - Medisinske ansiktsmasker.

Hansker
Skal brukes ved all kontakt med pasienten og med seng og mulig infisert utstyr, gjenstander eller flater. Dette vil normalt omfatte inventar og utstyr som er ii direkte kontakt med eller blir berørt av pasienten og utstyr/inventar som befinner seg nærmere pasienten enn ca. 1,5 meter.
Se prosedyre: Medisinske engangshansker - Krav og bruk.

Smittefrakk  
Se prosedyre: Vernetøy - (smittefrakker) - væsketett beskyttelsesfrakk.
Brukes alltid ved direkte kontakt med pasienten, kontaminert utstyr, og kontakt med infeksiøst materiale. 

• Bruk av smittefrakk er i utgangspunktet til engangs bruk (gjelder både engangs og flergangs). Smittefrakken er "personlig". Smittefrakk kan unntaksvis/alternativt benyttes flere ganger, men kun av samme person hver gang.
• Som hovedregel bør brukes engangs smittefrakk produsert i fuktbestandig materiale (væsketett/ væske­bestandig) uten hull eller synlig slitasje.
• Smittefrakk skal være gul med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet, og brukes alltid i kombinasjon med hansker.
• Smittefrakk skal ha knepping/snøring bak i nakken, ev. også snøring rundt livet, være uten lommer og så lang at den går nedenfor knærne.
• Hvis fare for søl/sprut, anbefales engangs plastforkle i tillegg.
• Flergangs smittefrakk (skal være tettvevd, uten hull eller synlig slitasje) kan alternativt benyttes, men da alltid med engangs plastforkle i tillegg.
• Flergangs smittefrakk skal aldri brukes lenger enn ett skift- (10 timer).
• Både engangs og flergangs smittefrakk skal skiftes så snart som mulig hvis den blir synlig forurenset.
• Smittefrakk skal ikke benyttes utenfor isolatet.
  
• Det er viktig å starte isolering så raskt som mulig.
• Isolering skal derfor iverksettes på mistanke i påvente av prøvesvar.
• Enerom, helst med forgang (ev. sluse) og kombinert WC/dusj med egen dekontaminator.                                                    
  

Sko/sko-overtrekk
Rombundne sko er vanligvis ikke nødvendig. Ved tilstander med store mengder søl på gulvet kan det være aktuelt med rombundne sko. Disse bør kunne tas på og av uten bruk av hendene, og må kunne vaskes i dekontaminaror. Sko-overtrekk skal ikke benyttes. Se prosedyre: Lue/hette og sko/sko-overtrekk.

Lue/hette
Vanligvis ikke nødvendig. Bare hvis det er fare for at håret kan bli tilsølt med infisert materiale.
Se prosedyre: Lue/hette og sko/sko-overtrekk.

• Pasienten må informeres om grunnen til isoleringen og at sykerommet ikke må forlates uten at det er avtalt med sykepleier eller lege.
• Pasienten må alltid få muntlig informasjon, og eventuelt suppleres med informasjonsskriv om isolering.
• Pårørende må informeres om retningslinjer for besøk og hvilke smitteforebyggende tiltak de må følge. Informasjonen må alltid gis muntlig, og eventuelt suppleres med skriftlig orientering.

• Alt unødvendig inventar og utstyr fjernes fra isolatet.
• Flergangsutstyr som er vanskelig å varmedesinfisere erstattes med engangsutstyr hvis det er mulig.
• Rombundet utstyr som er vanskelig å desinfisere, for eksempel telefonrør, fjernkontroll til TV, ringeklokke osv. dekkes med plast ("Gladpack").
• Døren til pasientrommet (ikke døren mot korridoren når det er forgang/sluse) merkes med plakat som viser hvilket isoleringsregime som skal benyttes (ikke pasientens diagnose).
• Hvis det er forgang, henges plakaten på døren til isolatet, ikke døren mot korridor.
• Plakaten skal ikke ha opplysninger om diagnose eller smittestoff.

• Usterile engangshansker.
• Engangsutstyr i den grad det kan erstatte flergangsutstyr.
• Nødvendig flergangsutstyr til undersøkelse og behandling (stetoskop, lommelykt osv.), som skal være rombundet så lenge isoleringen pågår.
• Boks til stikkende/skjærende avfall.
• Godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel.
• Gule plastposer til smitteavfall.
• Søppelbøtte/avfallsstativ med lokk.                                                                                                                                                   
  

Andre smitteforebyggende tiltak 

Håndhygiene
Grundig håndhygiene utføres alltid før isolatet forlates.

Dokumenter
Pasientens journal, kurve o.a. skal om mulig ikke bringes inn i isolatet. Hvis dette er absolutt nødvendig, må de håndteres slik at forurensning unngås, f.eks. pakkes inn i plast hvis mulig. Skriftlige notater tas helst på løst papir, som senere overføres til orginalskjema utenfor isolatet, så fremt dette ikke går på bekostning av pasientsikkerheten. Hvis det er nødvendig å sende pasienten til undersøkelse eller behandling utenfor isolatet, må medfølgende rekvisisjoner og andre dokumenter ikke legges ubeskyttet på sengen.

• Vanlig bestikk/servise kan brukes.
• Etter bruk desinfiseres bestikk/servise i spyledekontaminator som annet flergangsutstyr før det tas ut av isolatet (innpakking er da ikke nødvendig) og bringes til anretningen/avdelingskjøkken for vask i oppvaskmaskin.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må bestikk/servise emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres i spyle- eller vaskedekontaminator der før retur til anretningen/avdelingskjøkken/hovedkjøkken.

• Nødvendig undersøkelsesutstyr (stetoskop, lommelykt, staseslange og lignende) oppbevares i sykerommet, og skal om mulig ikke bringes ut og inn så lenge isoleringen pågår.
• Når det ikke lenger er bruk for utstyret, skal alt utstyr som tåler varmedesinfeksjon desinfiseres i spyledekontaminator før det tas ut av isolatet.
• Unntaket er utstyr som senere skal steriliseres, f.eks. kirurgiske instrumenter. De skal rengjøres og desinfiseres i en vaskedekontaminator (instrumentvaskemaskin) uten forutgående varmebehandling i en spyledekontaminator. Dette fordi en spyledekontaminator ikke gir god nok rengjøring av denne typen utstyr, og den påfølgende varmebehandlingen kan "brenne fast" urenheter, noe som hemmer senere rengjøring i en vaskedekontaminator.
• Hvis isolatet ikke har egen dekontaminator, må utstyret emballeres i plastpose, bringes direkte til avdelingens desinfeksjonsrom og varmedesinfiseres der.
• Utstyr som ikke tåler varme desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før det bringes ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner unntatt Clostridioides difficile kan det brukes 70 - 75 % desinfeksjonssprit i minimum 3 minutter hvis utstyret er synlig rent. Det samme gjelder mange virus, se prosedyrene for kjemisk desinfeksjon.

Medisinsk teknisk utstyr                                                                                                                                                                               

• Bare nødvendig medisinsk teknisk utstyr tas inn i rommet.
• Større medisinsk teknisk utstyr som ikke kan oppbevares i rommet til isoleringen opphører, f.eks. mobilt røntgenapparat, desinfiseres før det tas ut av isolatet.
• Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen utføres med 70 % sprit i minimum
  3 minutter, så fremt utstyret ikke er synlig forurenset.
• Det samme gjelder mange virus, se under kjemisk desinfeksjon.
• Hvis synlig forurenset, brukes egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Desinfeksjonen utføres før hansker og eventuelt smittefrakk tas av, og kan gjøres i forgangen eller pasientrommet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig.
• Utstyret fjernes først fra forgang/sluse når desinfeksjonsmiddelet har fått virke i angitt virketid.

• Den som tar prøven bruker hansker og smittefrakk, eventuelt munnbind og briller ved fare for sprut/søl.
• Flergangsutstyr til prøvetaking (staseslange, stativ til prøveglass o.l.) skal oppbevares på isolatet, ikke bringes inn og ut så lenge isoleringen pågår.
• Rekvisisjoner skal ikke tas med inn i isolatet.
• Glass til blodprøver og andre prøvebeholdere må anses som forurenset på utsiden etter prøvetaking. De skal derfor desinfiseres før de tas ut av isolatet. Ved bakterielle infeksjoner, unntatt ved Clostridioides difficile, kan desinfeksjonen alternativt utføres med 70 - 75 % sprit i 3 minutter, såfremt glasset ikke er synlig forurenset på utsiden. Det samme gjelder ved mange virusinfeksjoner, se under kjemisk desinfeksjon.
• Blodprøver som representerer kjent blodsmitte skal merkes med gul merkelapp eller tusj. Rekvisisjonen merkes på samme måte. Husk at alt blod må håndteres som om det kan være smitteførende.
• Prøveglassene sprites utvendig før de tas ut av isolatet. Hvis isolatet har UV-skap, tas prøvene ut av rommet via UV-skapet, men det forutsetter at de er synlig rene på utside.

• Urene pasienttekstiler behandles som smittetøy og legges i gul plastsekk/-pose. Hvis det brukes oppløselige vaskeposer til smittetøy, må denne allikevel legges i gul plastpose/-sekk. Svært vått tøy legges alltid i en egen plastpose før det legges i sekken.
• Hvis gul plastsekk/-pose er forurenset med infeksiøst materiale på utsiden, skal den dobbeltemballeres med ny gul plastsekk/-pose før den tas ut av isolatet; legges så i tøysekk for videre transport.
• Rutinemessig dobbeltemballering er ikke nødvendig.
• Plastsekken kan oppbevares i pasientrommet eller på badet. Den skal maksimalt fylles 2/3 full og lukkes før den fraktes ut av isolatet, og legges i gul tekstilsekk i forgang/sluse.
• Merkes i henhold til lokale rutiner (eks. "Smittetøy").

• Etter primær emballering som smitteavfall i gul plastpose/plastsekk, kan avfall ved kontakt- og dråpesmitte deretter dobbeltemballeres i svart plastsekk og behandles som vanlig restavfall.

Daglig rengjøring og desinfeksjon                                                                                                                                                                  

• Rengjøringspersonalet følger samme retnings­linjer for påkledning som pleiepersonalet, hansker og smittefrakk, munnbind og øyebeskyttelse.
• Rommet rengjøres daglig i henhold til prosedyre for daglig rengjøring av kontaktsmitteisolat.
• Rengjøringsutstyr til flergangsbruk oppbevares i isolatet og desinfiseres hver gang det er brukt.  

• Hvis dette ikke er mulig av plasshensyn, må det desinfiseres før det tas ut av isolatet.
  Varmedesinfeksjon i spyledekontaminator bør, hvis mulig, benyttes. Alternativt kjemisk desinfeksjon med anbefalte midler:
  Desinfeksjonsmidler til teknisk desinfeksjon - Oversikt og kommentarer
  Desinfeksjonskluter til teknisk desinfeksjon - Oversikt og kommentarer

• Rengjøringsutstyr til flergangsbruk oppbevares isolatet og desinfiseres hver gang det er brukt, hvis mulig i spyledekontaminator, eller med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Hvis dette ikke er mulig av plasshensyn, må det desinfiseres før det ts ut av isolatet. Bøtten desinfiseres i spyledekotaminator hvis det finnes. Alternativt kjemisk desinfeksjon med egnet godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Engangs rengjøringsutstyr kastes som smitteavfall.
• Brukte flergangsmopper/-kluter legges i gul plastpose, lukkes og bringes til vaskeriet for vask og varmedesinfeksjon.
• Flergangs­kluter sendes til smittevask sammen med andre tekstiler.
• Renhold og desinfeksjon (valg av desinfeksjonsmiddel) av flater og inventar vurderes ut fra type infeksjon (smittestoff, type mikroorganisme). 

Daglig desinfeksjon av avløp fra servanter, dusj og WC ved bakterielle tarminfeksjoner:
Ved isolering for bakterielle tarminfeksjoner og/eller kolonisering med resistente tarmbakterier skal avløp fra servanter, sluk i dusjer og vannlåsen i WC desinfiseres èn - 1 gang daglig under hele pasientoppholdet. Det utføres etter at vannet har rent i1/2 minutt i servanter og dusjer, og etter spyling av WC én gang. Servant og dusjsluk tilsettes så 1/2 liter PeraSafe, som får virke i minst 10 minutter. WC tilsettes 1 flaske (750 ml) Klorin, som bør virke minst èn - 1 time før man spyler ned.

• Ved søl av biologisk materiale (som avføring, blod, sårsekret), skal sølet straks tørkes opp, og flekkdesinfeksjon utføres med godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Deretter vanlig rengjøring.

• Isoleringstiltak skal ikke begrense nødvendig undersøkelse og behandling!
• Transport av pasient ut av rommet bør normalt unngås. Hvis dette er påkrevet av hensyn til nødvendig undersøkelse eller behandling, må alle bandasjer og eventuelt bleie være skiftet, og all sekresjon under kontroll.
• Nødvendige forholdsregler mot kontaktsmitte ivaretas.
• Pasienten må ha rent tøy, ren seng og utføre håndhygiene før transport ut av isolatet.
• Hvis pasientens tilstand vanskeliggjør forflytning til ren seng, skiftes det til rent sengetøy og det utføres desinfeksjon av de delene av sengen som kan berøres med hender (av pasienten eller personalet), slik som sengehester, sengerammens sider, hodegjerde og fotende.
• Pasienten må desinfisere eller vaske hendene før transport ut av isolatet.
• Oppegående pasienter kan gå selv, men må ha følge.
• Portør og mottakende avdeling må informeres på forhånd om nødvendige forholdsregler.
• Eventuelle medfølgende dokumenter, rekvisisjoner e.l. skal ikke legges ubeskyttet på sengen under transport.

• Når foreldre/foresatte skal oppholde seg lenge i isolatet og eventuelt overnatte, må det tas spesielle forholdsregler, avhengig av hvilken infeksjon barnet er isolert med. Det er da ofte ikke nødvendig at pårørende bruker personlig beskyttelsesutstyr på samme måte som personalet, spesielt når formålet med beskyttelsesutstyret først og fremst er å hindre smitteoverføring til andre pasienter.
• Pårørende til barn som er isolerte skal uansett ikke benytte fellesarealer for pårørende utenfor isolatet, og ikke ha kontakt med andre pasienter eller deres foreldre.

Definisjoner                                                                                                                                                                                        
Dråpesmitte

Dråpesmitte vil normalt bare skje når smittemottaker oppholder seg nærmere smittekilden enn 1,5 meter. Dråper kan spres fra luftveiene ved hosting og nysing, ved suging av luftveissekret, men også ved snakking (men da som regel mindre enn 1 meter). Dråpene kan også spres ved oppkast og fra andre kroppsvæsker hvis disse inneholder smittestoffer. Inngangsporten hos smittemottaker er øynene, nesen eller munnen, enten direkte eller via forurensning av hendene. Forurensning av utstyr eller gjenstander som befinner seg nærmere pasienten 1,5 meter, f.eks. nattbord og pasientnært utstyr, kan også gi opphav til indirekte kontaktsmitte via hendene.
Ved dråpesmitte er det i tillegg alltid aktuelt med kontaktsmitte og indirekte kontaktsmitte.

• Pasientrom med eventuelle siderom (WC, bad) som har en barriere til omgivelsene som gjør det mulig å hindre smittespredning. Barrieren kan være i form av en forgang/mellomgang til korridor med samme ventilasjon som pasientrommet, eller kun en dør til korridor.
• Noen isolater har bad/WC med egen dekontaminator.
• Ved luftsmitte, undertrykk/lavere trykk i pasientrommet enn i slusen, og i slusen lavere trykk enn i yttergang/korridor. Begrepet "sluse" bør brukes kun når det er trykkforskjell mellom sluse og pasient­rommet.
• Type isolat avhenger av pasient og sykehusets muligheter. Det kan være luftsmitteisolat med sluse, isolat med forgang, et vanlig pasientrom, eller enerom med eget WC eller dostol

Smittefrakk
Smittefrakk skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14126-2003 - Vernetøy - Ytelseskrav og prøvingsmetoder for vernetøy mot smittestoffer - (innbefattet rettelsesblad AC:2004).

Munnbind
Med munnbind menes i denne prosedyren medisinsk ansiktsmaske type II, eventuelt type IIR (resistent mot sprut), i henhold til Norsk standard NS-EN 14683:2019+AC.

Øyebeskyttelse, briller/visir
Skal være testet i henhold til Norsk standard NS-EN 166:2001 - Øyevern - Spesifikasjoner.

Kohortisolering
Hvis flere pasienter er smittet med samme type mikroorganisme, kan de isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering
(kohort: "av samme type").

Biologisk materiale
Med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

Referanser

Smittevern 9. Isoleringsveilederen. Bruk av isolering for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt 2004. ISBN 82-82-072-8 trykt versjon.
ISBN 82-8082-073-6 elektronisk versjon.