Hensikt og omfang
Hindre at gravide blir eksponert for smitte som kan utsette kvinne og fosteret for skade.
Ansvar
Regionalt kompetansesenter for smittevern har ansvar for at prosedyren er oppdatert i samråd med smittevernpersonell i Helse Sør-Øst.
Helseforetakene har ansvar for implementering i den grad dette er forenlig med lokale forhold.
Ved vanlige bakterielle infeksjoner (stafylokokker, gramnegative staver o.a.) er det ingen spesiell risiko for gravide sammenlignet med ikke gravide. Vanlige isolasjons- og smitteregimer anvendes der det er indisert.
Listeria
Listeria monocytogenes finnes overalt i miljøet. Bakterien kan formere seg i kjøleskapstemperatur, men drepes ved oppvarming. Derfor kan uttilstrekkelig varmebehandling av mat være årsak til infeksjon. Bakterien finnes i mange rå matvarer som f.eks. vakuumpakket kjøttpålegg, gravlaks, røkelaks, rakfisk, myke oster og rå melkeprodukter. Alle mennesker spiser bakterien fra tid til annen, men kun meget få blir syke hvis de ikke har alvorlig underliggende sykdom. Infeksjonen er vanligvis asymptomatisk eller gir et influensaliknende sykdomsbilde, men kan hos fostre, nyfødte og eldre og immunsvekkede gi alvorlig sykdom.
Inkubasjonstiden for listeriose er fra noen dager til 2-3 uker, men kan i sjeldne tilfeller være variasjoner fra 1 - 70 dager.
Smittemåter
Vehikkelsmitte gjennom næringsmidler, spesielt kjølelagrede matvarer med lang holdbarhetstid hvis denne uten videre varmebehandling.
Infeksjon fra mor til barn
Fostre og nyfødte smittes transplacentært eller i fødselskanalen. Hvis gravide får infeksjon med L. monocytogenes kan det føre abort/dødfødsel eller sepsis/meningitis hos barnet ved fødsel. Ved korrekt behandling er prognosen god.
Gravide kan smitte sitt barn uten selv å bli syk. Intrauterin infeksjon kan føre til fosterdød. Neonatal listeriose kan, hvis smitten har skjedd intrauterint, opptre som prematuritet med nedsatt allmenntilstand og symptomer på multiorgansvikt. Hvis smitten er skjedd i fødselskanalen eller nosokomialt kommer symptomene etter tre eller flere dager i form av meningitt. Ved neonatal infeksjon er det høy letalitet.
Mennesker kan også smittes direkte fra infiserte dyr (sjelden). Smitte fra pasient til helsepersonell er ikke beskrevet.
Forholdsregler
Basale smitteverntiltak med god håndhygiene. Ingen spesielle forholdsregler for gravide helsearbeidere i forbindelse med stell av pasienter.
Forebyggende tiltak
Personer tilhørende risikogrupper (gravide og personer med nedsatt immunforsvar) bør unngå å spise oppskåret, kokt kjøttpålegg (skinke, rull, servelat etc.), rått kjøtt (gravet kjøtt, tartar og speket kjøtt som spekepølse, morrpølse etc.), gravlaks og røkelaks. Slike produkter bør spises ferskest mulig og aldri etter utgått holdbarhetsdato. Videre bør de helt unngå rakfisk og produkter laget av upasteurisert melk. De bør også unnlate å spise myke og halvmyke oster - som for eksempel Brie, Camembert, og andre muggoster – uansett om de er laget av pasteurisert melk eller ikke (1).
Syfilis 
Smittemåte
Direkte kontaktsmitte gjennom slimhinner ved seksuell kontakt, inkludert oralsex. Syfilis i Norge er hyppigst hos menn som har sex med menn. Overføring av bakterien (en spiroket - Treponema pallidum) gjennom hudlesjoner og kyssing er sjeldent. Treponema pallidum er en skjør bakterie som dør raskt utenfor kroppen.
Inkubasjonstid
10 dager til 10 uker, vanligvis ca. 3 uker.
Risiko
Stor risiko for spontanabort, dødfødsel eller medfødt infeksjon ved smitte gjennom hele svangerskapet. Pasienten anses bare smittefarlig inntil behandling har pågått i 1 døgn.
Forholdsregler
Basale smittevernrutiner er tilstrekkelig for å hindre overføring av smitte, dvs. bruk av hansker ved kontakt med infiserte områder
Tuberkulose
Tuberkulose kan ramme mange organer, men vanligst med tanke på smitteeksponeringer er smitteførende lungetuberkulose. Operasjonspersonell kan bli eksponert ved operasjoner på affiserte organer.
Smittemåte
Luftsmitte (fjerndråpesmitte/langdistansesmitte) ved inhalasjon av dråpekjerner.
Risiko
Aktiv tuberkulose under svangerskapet kan medføre økt risiko for spontanabort og dødfødsel.
Forholdsregler
Luftsmitteregime skal praktiseres inntil behandling har pågått i 2 uker. Ved ekstrapulmonal tuberkulose med muligheter for spredning av infeksiøst materiale (fistler, drenasje) skal det også anvendes luftsmitteregime. Ved multiresistent tuberkulose må isolering forlenges i henhold til individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Virusinfeksjoner
Coxsackievirus A/B
Coxsackievirus (mange forskjellige serotyper) i slekten enterovirus i familien picornaviridae.
Sykdommer
Meningitt, encefalitt, herpangina, luftveisinfeksjoner, gastroenteritt, hånd, fot og munnsyke, pleurodyni (Bornholm- eller Bamblesyke), konjunktivitt, myokarditt, infeksjoner hos nyfødte.
Smittemåte
Enterovirus smitter fekal-oralt. Direkte og indirekte kontaktsmitte med nese- og halssekret og via kontakt med feces. Hos småbarn f.eks. via babysmukk og tåteflaske. Dråpesmitte (nærdråpesmitte) kan muligens forekomme. Virus utskilles i avføring og sekreter fra øvre luftveier. Virus kan utskilles i feces 4 - 6 uker.
Risiko
Liten risiko for smitte til fosteret i første og annet trimester. En viss risiko for smitte til fosteret i tiden omkring fødselen med mulighet for alvorlig infeksjon.
Forholdsregler
Kontaktsmitteregler overholdes, god håndhygiene viktig. Da det ikke er praktisk mulig å teste på immunitet, bør gravide særlig i siste trimester unngå å pleie pasienter med coxsackievirusinfeksjon.
Cytomegalovirus (CMV) - Echovirus
Echovirus er et RNA-virus i slekten enterovirus i familien Picornaviridae.
CMV tilhører herpesvirus-familien og er svært utbredt blant mennesker og dyr. Ca. 60 % av befolkningen er smittet med CMV ved 40 års alder.
Symptomer
Symptomer ofte asymptomatisk, spesielt hos barn. De fleste infeksjonene forløper uten symptomer. CMV er årsak til ca. 5 % av alle tilfeller av mononukleose. Infiseres vanligvis i tidlige barneår eller i tenårene. Viruset ligger latent i kroppen og kan reaktiveres under spesielle forhold f.eks. ved graviditet, immunsvikt eller kreftsykdommer. CMV gir vanligvis ingen langvarige problemer unntatt hos immunsupprimerte. CMV kan gi sykdommer hos nyfødte, hvis mor blir smittet under svangerskapet.
Forekomst
CMV-infeksjon forekommer hyppig i befolkningen. Det er spesielt vanlig blant småbarn. I
20 års alder har ca. 50 % av befolkningen antistoff som tegn på en gjennomgått CMV-infeksjon. I 30 års alder er ca. 80 % antistoff positive. Antistoff beskytter imidlertid ikke fullt ut mot ny infeksjon. Etter gjennomgått infeksjon, blir viruset liggende latent i kroppen, og kan senere blusse opp hvis immunforsvaret i kroppen svekkes. I sykehus opptrer CMV-infeksjon hyppigst hos barn og immunsupprimerte pasienter.
Smittemåte
Virus kan utskilles i luftveissekret, tårer, urin, avføring, morsmelk, sæd og vaginalsekret. Smitteoverføring skjer bare ved nær kontakt ("slimhinnekontakt"). Virus trenger ikke gjennom huden. Forurensning av hendene utgjør en risiko hvis man deretter berører øyne, nese eller munn uten å vaske hendene først. Gravide er ikke mer mottagelige for smitte enn andre.
Risiko
CMV-infeksjon hos ellers friske personer er vanligvis lite alvorlig. Hos immunsupprimerte pasienter er infeksjonen ofte alvorlig. Ved infeksjon i svangerskapet kan også fosteret smittes. Ved primærinfeksjon (infeksjon hos gravide uten antistoff) skjer dette i ca 40 % av tilfellene. Ca 20 % av de fostrene som smittes får medfødte skader (nedsatt hørsel, mental retardasjon o.a.). Smitte av fosteret kan skje i hele graviditeten, men sjansen for fosterskader er størst i første halvdel av svangerskapet. Tidligere gjennomgått CMV-infeksjon gir ikke full beskyttelse, men reduserer sjansen for fosterskade. Sjansen for CMV-infeksjon i svangerskapet er større ved annen gangs enn ved første gangs graviditet. Dette skyldes trolig smitte fra egne barn.
Yrkesrisiko
Det er gjort mange undersøkelser for å finne ut om helsepersonell har større risiko for CMV-smitte enn andre yrkesgrupper. Ingen av disse undersøkelsene har alene med sikkerhet påvist økt risiko, men i noen av dem er det registrert en liten økning hos sykepleiere som arbeider med barn og immunsupprimerte pasienter. En samlet analyse viser også en noe øket risiko blant sykepleiere i barneavdelinger. Gravide seronegative bør unngå å stelle av barn under ett år med symptomgivende medfødt CMV-infeksjon.
Forholdsregler
Gode hygieniske rutiner og håndhygiene gir god beskyttelse mot CMV-infeksjon. Ved suging og andre prosedyrer som kan gi aerosoldannelse med CMV-holdig sekret, bør det brukes munnbind og briller eller visir. Gravide som er CMV-negative, bør unngå nærkontakt med CMV-holdig sekret, men kan forøvrig pleie pasienter som CMV-utskillere.
Sykdommer
Viruset kan forårsake mindre utbrudd av serøs meningitt, encefalitt, pleurodyni (Bornholmsyke) (sjelden), luftveisinfeksjon, infeksjoner hos nyfødte.
Smittemåte
Enterovirus smitter fekal-oralt slik som coxsackievirus. Kontaktsmitte gjennom fekal-oral kontakt. Vehikkelsmitte gjennom forurenset drikkevann er sannsynlig.
Risiko
Ingen data tyder på økt tendens til aborter, medfødte misdannelser eller dødfødsel. Hvis den gravide får en echovirusinfeksjon i nær tilslutning til termin, er det stor risiko for smitte av fosteret med alvorlig infeksjon som resultat.
Forholdsregler
Kontaktsmitteregler overholdes, viktig med god håndhygiene. Da det ikke er praktisk mulig å teste på immunitet, bør gravide i siste trimester unngå å pleie pasienter med Echovirusinfeksjon.
Hepatitt A virus
Smittemåte
Fecal-oral. Virus kan finnes i avføringen fra noen dager før symptomdebut og normalt i 5-8 dager etter symptomene oppstår. Smitte via kontaminerte matvarer eller vann. Inokulasjonsmitte gjennom sprøytedeling kan forekomme og i sjeldne tilfeller gjennom kontaminerte blodprodukter. Virus kan finnes i blodet fra 3 uker før og opptil et par måneder etter symptomdebut.
Risiko
Hepatitt, mekonium-peritonitt hos fosteret (sjelden).
Forholdsregler
Gode hygieniske rutiner og håndhygiene er viktig. Inntak av selv et lite antall viruspartikler er tilstrekkelig til å gi infeksjon.
Gravide som er hepatitt A negative, bør unngå nærkontakt med hepatitt A-holdig sekret, men kan forøvrig pleie pasienter med hepatitt A.
Hepatitt B virus
Hepatitt B-virus (HBV) er et virus i familien hepadnaviridae. Smitte kan gi akutt hepatitt (leverbetennelse), men kan også føre til en kronisk infeksjon.
Smittemåte
Inokulasjonsmitte gjennom kontaminerte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell og gjennom kontaminerte blodprodukter. Kan overføres via slimhinner og sår gjennom seksuell eller via blodkontakt.
Risiko
Det er risiko for at virus overføres til fosteret, særlig hvis infeksjonen skjer i siste trimester av svangerskapet. Alle positive for HBsAg kan smitte, ikke bare de som er HBeAg positive selv om det her er større smitterisiko. Hvis mor er bærer av HBeAg (e-antigen) er det derfor stor risiko for smitte. Hvis mor får akutt hepatitt B i første eller annet trimester eller er bærer av bare HBsAg er risikoen mindre.
Forholdsregler
Gravide som ikke er immune bør ikke stelle pasienter med hepatitt B hvis det er fare for ukontrollert blodsøl.
Hepatitt C virus
Hepatitt C-virus (HCV) er et virus i familien flaviviridae.
Smittemåte
Inokulasjonssmitte gjennom kontaminerte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell og gjennom kontaminerte blodprodukter. Kan overføres via slimhinner og sår.
Risiko
Risiko for smitte av barnet hos HCV positive mødre er gjennomsnittlig 5,6 % (4 - 10 %). Risiko er avhengig av virusmengden i blod hos mor og er nær 50 % ved >106 kopier per ml. Amming gir ikke risiko for overføring av HCV hos HIV-negative
Forholdsregler
Vanlige forholdsregler ved blodsmitte: Hansker ev. munnbind øyebeskyttelse ved fare for sprut av blod/blodholdige kroppsvæsker. Ingen spesielle forholdsregler for gravide helsearbeidere.
Herpes simplex virus (HSV)
Virusinfeksjon som forårsakes av herpes simplex virus (HSV), et virus i familien herpesviridae.
Ikke-genital (vanligvis type 1 - HSV-1)
Smittemåte
Nærkontakt. Smitte til eller via hender. Virus skilles ut fra lesjonene og i spytt.
Risiko
En viss risiko for passasje av virus over placenta er sannsynlig, med mulighet for abort, dødfødsel, encefalitt eller medfødte misdannelser.
Genital (vanligvis type 2 - HSV-2)
Smittemåte
Seksuell kontakt. Smitte til eller via hender. Det er viktig å understreke at sjansen for å bli smittet av en pasient med genital herpesvirusinfeksjon er liten.
Risiko
En viss risiko for passasje over placenta er sannsynlig, med mulighet for spontanabort, dødfødsel, prematuritet eller misdannelser. Stor risiko for overføring av virus under fødselen eller ved for tidlig vannavgang.
Forholdsregler
Kontaktsmitteregler overholdes. Pasienter med generalisert herpesinfeksjon skal ikke pleies av gravide.
Herpes zoster (HZV) - Se varicella
HIV-infeksjon/AIDS
Smittemåte
Inokulasjon/parenteralt med blod eller blodprodukter. Kan overføres via slimhinner og sår.
Risiko
Transmisjonsraten ved svangerskap, fødsel og amming 30 - 50 % uten antiretroviral behandling av barnet eller moren. HIV-positive gravide som vil fullføre svangerskapet, tilbys antiretroviral kombinasjonsbehandling. De bør forløses ved keisersnitt og tilrås ikke å amme barnet. Barnet behandles vanligvis med zidovudin 4-6 uker etter fødsel. Smitterisikoen ved disse optimale tiltakene er under 1 %.
Forholdsregler
Vanlige forholdsregler ved blodsmitte: Hansker ev. munnbind øyebeskyttelse ved fare for sprut av blod/blodholdige kroppsvæsker. Ingen spesielle forholdsregler for gravide helsearbeidere.
Kusma (parotittvirus)
Kusma forårsakes av parotittviruset som tilhører familien paramyxoviridae.
Smittemåte
Nærdråpesmitte eller ved direkte kontaktsmitte ved kontakt med spytt fra smittet. Smittsom ca. en uke før og en uke etter hevelse i spyttkjertler. Langvarig bærerskap forekommer ikke.
Risiko
Usikker. Sannsynligvis noe økt risiko for spontanabort.
Forholdsregler
De aller fleste har hatt kusma selv om de ikke selv vet det. Ansatte født etter 1983 har fått tilbud om vaksine (MMR). Personell som ikke har hatt kusma, bør unngå kontakt med kusmapasienter under graviditet. Pasienten må betraktes som smitteførende i 10 dager etter at hevelsen har oppstått.
Meslinger (morbilli)
Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommer vi kjenner og forårsakes av morbillivirus (meslingevirus) som tilhører familien paramyxoviridae.
Smittemåte
Luftsmitte (fjerndråpesmitte) og kontaktsmitte med sekret fra luftveier. Virus utskilles i sekreter fra luftveiene.
Risiko
Risiko for overføring av virus til fosteret med mulighet for spontanabort eller prematur fødsel. Meget liten risiko for misdannelser. Økt risiko for alvorlig sykdom hos den gravide.
Forholdsregler
Personer som ikke har hatt meslinger og som ikke er vaksinert bør ikke pleie pasienter med meslinger. Personer som har hatt meslinger bør bruke åndedrettsvern (som ved luftsmitte) de første 4 dager etter at utslettet har brutt ut.
Erythema infectiosum (5. barnesykdom) - (Parvovirus B19)
Parvovirus B19 er årsak til 5. barnesykdom (erythema infectiosum), og som er vanlig forekommende i barnealderen. Foreløpige undersøkelser tyder på at knapt 50 % av den voksne befolkning i Norge har gjennomgått sykdommen. Sykdommen er godartet og forløper vanligvis uten komplikasjoner.
Hos pasienter med visse anemi-typer kan Parvovirus B19 forårsake aplastiske kriser og hos pasienter med immundefekter kan infeksjonen bli kronisk og føre til alvorlig kronisk benmargssvikt.
Ved parvovirus-infeksjon i svangerskapet angis sjansen for at fosteret skal smittes til
10-33 %. Omkring 1/3 av de smittede fostrene får alvorlig sykdom som hydrops føtalis og eventuelt intrauterin død. Risikoen for fosteret synes størst i første halvdel av svangerskapet.
Smittemåte
Parvovirus finnes i luftveissekret og blod hos infiserte pasienter. Dråpesmitte ved nærkontakt er trolig den vanligste smittemåten, men luftsmitte kan trolig også forekomme. Smitte ved blodoverføring er beskrevet. Smitte har også forekommet i forbindelse med laboratoriearbeid med infiserte prøver.
Hos pasienter med erythema infectiosum er smittefaren størst før symptomene kommer. Når utslettet bryter ut er smittefaren liten og avtar raskt, slik at pasienten bare behøver å isoleres i 1 døgn etter utbrudd av utslettet.
Pasienter med aplastiske kriser utløst av parvovirus er smitteførende i ca 1 uke etter at symptomene debuterer. Virus finnes både i blod og luftveissekret.
Pasienter med immundefekter og kronisk parvovirusinfeksjon har betydelig mindre mengder av viruset i blodet enn de med 5. barnesykdom og aplastiske kriser. Foreløpige data tyder også på at de er mindre smittefarlige.
Immunitet
Pasienter som har gjennomgått infeksjon med parvovirus B19 får god og langvarig (kanskje livsvarig) immunitet mot sykdommen. Det fins foreløpig ingen vaksine mot dette viruset.
Yrkesrisiko
Det er rapportert flere tilfelle av nosokomial parvovirusinfeksjon både hos pasienter og personale. Smittekilden har vært pasienter i inkubasjonsfasen av 5. barnesykdom og pasienter med aplastiske kriser. Foreløpig er det ikke dokumentert nosokomial smitte fra pasienter med immundefekt med kronisk parvovirusinfeksjon.
Forholdsregler
Pasienter med 5. barnesykdom som innlegges i sykehus skal isoleres for luftsmitte i 1 døgn etter at utslettet har brutt ut. Pasienter med aplastiske kriser skal isoleres for luftsmitte i 1 uke etter symptomdebut. Ved kronisk parvovirusinfeksjon skal pasienten isoleres for kontaktsmitte så lenge sykdommen varer.
Gravide skal være informert om den potensielle risiko som er forbundet med kontakt med pasienter med parovirusinfeksjon. De bør unngå kontakt med slike pasienter. Ved utbrudd av 5. barnesykdom vil gravide med eldre barn som oftest løpe større risiko for smitte i hjemmet enn i yrkessammenheng.
Seronegative gravide som kan ha vært eksponert for smitte bør kontrolleres med ca. 2-3 ukers mellomrom. Ved påvist smitte hos en gravid bør kvinnen henvises til gynekolog eller fødeavdeling.
Rubellavirus (røde hunder)
Rubella (røde hunder), en vanligvis mild virussykdom som forårsakes av rubellavirus som er et virus i familien togaviridae.
Smittemåte
Dråpesmitte (nærdråpesmitte) og kontaktsmitte. Inkubasjonstid 14-21 dager, vanligvis 16-18 dager. Smitteførende 1 uke før og minst 4 dager etter utbrudd av utslett. Virus utskilles i sekreter fra luftveiene, fra åpne hudlesjoner, i urin og avføring.
Risiko
Stor risiko for overføring til fosteret med alvorlige misdannelser som følge i de første 3 måneder av svangerskapet. Hos gravide som tidligere har hatt rubella eller som er vaksinert er det ingen risiko.
Forholdsregler
Gravide som ikke har antistoffer må unngå å komme i kontakt med pasienter med rubella.
Hos gravide kan rubella medføre abort og alvorlige fosterskader. Pasienter med rubella skal isoleres med luftsmitteregime. Husk å tilby kvinnelig ansatte uten immunitet vaksine etter fødsel.
Vannkopper og helvetesild
Varicella (vannkopper) og herpes zoster (helvetesild) (zoster: gr.: "belte") forårsakes av varicella-zoster virus (VZV) i familien herpesviridae.
Smittemåte og smitteførende periode
Smitte er først og fremst luftsmitte (fjerndråpesmitte), og i mindre grad ved dråpesmitte/ kontaktsmitte. Direkte og indirekte kontakt med væske fra utslett.
Vannkopper er spesielt smittsomt første 1 - 2 dager før utslett og til utslettet har tørket inn, som vanligvis tar ca. 5 dager. Immunsupprimerte personer kan spre smitte over lengre tid.
Hvis mor er smittet i første del av svangerskapet kan viruset i sjeldne tilfeller overføres til fosteret. Det antas ca. 2 % risiko for fosterskader hvis mor har vannkopper inntil 20. svangerskapsuke.
Personer som ikke tidligere har hatt vannkopper, kan bli smittet ved kontakt med person med varicella- eller zosterutbrudd. Kontakt med personer med varicella utløser ikke zoster-utbrudd. Varicella er svært smittsomt, herpes zoster er betydelig mindre smittsomt.
Vannkopper - Symptomer
Symptomene er lett feber og slapphet 1-2 dager før det oppstår utslett i form av små blemmer, ofte først i hode/ansikt, deretter på kropp og armer/ben.
Herpes zoster - Symptomer
Sykdomsfølelse, tretthet, hodepine, smerter rundt affisert sted, gjerne rundt brystregionen. Utslett med små blemmer som bryter ut etter 1 -2 dager, og kan være svært smertefullt. Utslettet er vanligvis bare på den ene siden av kroppen og på det hudområdet som svarer til det området nerven dekker. Etter at blemmene er forsvunnet, kan smertene vedvare over lengre tid.
Inkubasjonstid
Inkubasjonstid for vannkopper/varicella er 8-21 dager, vanligvis 14 -16 dager.
Risiko
- Viruset kan meget sjelden overføres til foster spesielt når mor er smittet i første del av svangerskapet. Man regner med ca. 2 % risiko for fosterskader ved vannkopper i deler av tiden før 20. svangerskapsuke.
- Vannkopper siste 2 uker av svangerskapet: 24 % risiko for neonatal varicella. Letalitet 10 % ved vannkopper første 10 levedager.
Forholdsregler
Helsepersonell som ikke har hatt vannkopper eller er vaksinert for vannkopper, dvs. ikke immuniserte, bør ikke behandle/stelle pasienter med vannkopper eller herpes zoster. (3).
Gravide som ikke har antistoffer må unngå å komme i kontakt med pasienter med vannkopper. Pasienter med vannkopper skal isoleres med luftsmitteregime.
Ved eksposisjon av seronegative gravide bør behandling vurderes (VZV-immunglobulin, acyclovir).
Kvinnelige ansatte i fertil alder som ikke har hatt vannkopper bør tilbys vaksine (ikke under graviditeten).
Protozoer
Toxoplasmose
Toksoplasmose er en zoonose forårsaket av den encellete parasitten Toxoplasma gondii.
Smittemåte
Smitte fra person til person forekommer ikke. Smitten foregår hovedsakelig ved spising av rått kjøtt og ved kontakt med avføring fra katt.
Risiko
Når den gravide smittes i siste trimester er det størst sjanse for at også fosteret smittes. Smitte i siste trimester gir imidlertid oftest en symptomløs infeksjon.
Når den gravide smittes i første eller annet trimester er sjansen for overføring til fosteret minst, men hvis dette skjer kan det føre til spontanabort, dødfødsel, prematur fødsel eller medfødte misdannelser.
Forholdsregler
Ingen spesielle forholdsregler er nødvendige i sykehus
Referanser