Anbefalinger for innleggelse og stell av intravaskulære katetre hos voksne og barn (Centers for Disease Control and Prevention og epic3)

• Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections, 2011. Centers for Disease Control and Prevention - 2011.

  • Disse er oversatt i sin helhet.
• epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England 2014.
  • Her er kun oversatt der anbefalinger i epic3 avviker fra CDC.

Da anbefalingene fra epic3 avviker fra CDC, er dette merket: "Her avviker epic3 fra CDC.
Merk at enkelte desinfeksjonsmidler har blitt oversatt med norske betegnelser/navn og konsentrasjon.

Disse anbefalingene er utformet for å redusere infeksiøse komplikasjoner forbundet med bruk av intravaskulære katetre. Anbefalingene bør sees i sammenheng med institusjonens erfaringer med kateterrelaterte infeksjoner, erfaringer med andre kateterrelaterte komplikasjoner (for eksempel trombose, blødning og pneumothorax) og tilgang på personell med erfaring og kompetanse i innleggelse og stell av intravaskulært medisinsk utstyr.  

• Intravaskulære katetre generelt.
• Spesifikke katetre
• Spesielle anvendelsesmåter (for eksempel bruk av intravaskulære katetre hos barn og bruk av sentralvenøse katetre til parenteral ernæring hemodialyse).

Det gis også anbefalinger om bytte av katetre, bandasjer, administrasjonssett og væsker.

Som i tidligere retningslinjer utgitt av CDC og HICPAC blir hver anbefaling kategorisert på basis av eksisterende vitenskaplige data, teoretisk rasjonale, anvendbarhet og økonomiske forhold.

CDC/HICPAC'S system for kategorisering av anbefalinger er følgende:                                                                                              

Kategori 1A: Sterkt anbefalt for implementering og støttet av gode eksperimentelle, kliniske eller epidemiologiske studier.

Kategori 1B: Sterkt anbefalt for implementering og støttet av noen eksperimentelle kliniske eller epidemiologiske studier, og et sterkt teoretisk rasjonale.

Kategori 1C: Påkrevd i henhold til statlige eller føderale bestemmelser, regler eller standarder (USA).  

Kategori II: Foreslått implementert og støttet av kliniske eller epidemiologiske data som antyder at tiltaket har effekt, eller støttet av et teoretisk rasjonale.  

Uavklart tema: Utgjør et uavklart tema der det ikke er tilstrekkelig evidens eller ingen konsensus når det gjelder effekt.

epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England 2014 klassifiserer kategoriene på flg. måte:

• Class A, B, C, D og "Good practice points", samt tallbenevnelse på nivåer av evidense: 1++, 1+, 1-, 2++ osv.
• Class A og B er tilnærmet sidestilt med kategori A og B i CDC guidelines
• Class D med kategori II.

• PVK - perifere venøse katetre.
• SVK - sentrale venøse katetre.

Generelle anbefalinger for intravaskulære katetre  

1. Gjennomfør løpende opplæring og trening av helsepersonell om indikasjoner for bruk av intravaskulære katetre, riktige prosedyrer for innleggelse, stell, vedlikehold av intravaskulære katetre og riktige infeksjonsforebyggende tiltak. Kategori IA.
2. Vurder regelmessige kunnskaper og etterlevelse av retningslinjene for alle personer som legger inn og vedlikeholder intravaskulære katetre. Kategori IA.
3. Kun personell som har dokumentert kompetanse skal legge inn og holde ved like intravaskulære katetre. Kategori IA.
4. Sørg for tilstrekkelig bemanning av sykepleiere i intensivavdelinger for å minimere forekomsten/insidensen av kateterassosierte infeksjoner blodbanen. Observasjonsstudier antyder at hvis man har en høyere andel "ressurs-team/i.v.-team" som har ansvar for håndtering av intravaskulære katetre, eller økt antall sykepleier per pasient som håndterer pasienter med SVK, vil det resultere i færre kateter-relaterte infeksjoner. Kategori IB.

1. Bruk overekstremitetene framfor underekstremitetene ved innleggelse av perifere katetre hos voksne. Erstatt et kateter som er lagt inn på underekstremitetene med kateter på overekstremitetene så snart som mulig. Kategori II.
2. Hos barn kan over-/underekstremiteter eller skalpen (på småbarn/spebarn) brukes som innstikksted for kateter. Kategori II.
3. Velg kateter på basis av planlagt formål, brukstid, kjente komplikasjoner (infeksiøse og ikke-infeksiøse, f.eks. flebitt og infiltrasjon) og den enkelte operatørs erfaring. Kategori IB.
4. Unngå bruk av stålkanyler til administrasjon av væsker og medikamenter som kan forårsake vevsnekrose ved ekstravasal lekkasje. Kategori IA.
5. Bruk et midtlinjelinjekateter eller PICC (Peripherally Inserted Central Catheter) i stedet for et kort perifert kateter når det forventes at intravenøs terapi vil vare mer en6 dager. Kategori II.
6. Evaluer kateterets innstikksted daglig ved palpering gjennom bandasjen for å avdekke ømhet, og ved inspeksjon hvis det benyttes en gjennomsiktig bandasje. Gaskompress og ugjennomsiktige bandasjer bør ikke fjernes hvis pasienten ikke har tegn på infeksjon. Hvis pasienten har lokal ømhet eller andre tegn på mulig kateterrelatert infeksjon i blodbanen, må ugjennomsiktig bandasje fjernes og innstikkstedet inspiseres. Kategori II.
7. Fjern perifere venekatetre hvis pasienten utvikler tegn på flebitt (varme, ømhet, rødme og palpabel venestreng), infeksjon eller kateteret ikke fungerer slik det skal. Kategori IB.

Her avviker epic3 fra CDC                                                                                                                                                                                
Ad valg av kateter: Epic3
Epic3 S8 Bruk tunnelert eller implantert SVK med subkutan port til pasienter der det er nødvendig med langvarig tilgang. Class A.
Epic3 S8 IVAD9 Bruk perifert SVK til pasienter der intermitterende tilgang er nødvendig. Class D/GPP.

1. Avvei risiko og fordeler ved valg av innstikksted for å redusere infeksjonskomplikasjoner i forhold til risiko for mekaniske komplikasjoner (f.eks. penumothorax, punksjon av arteria subclavia, rift i vena subclavia, vena subclavia stenose, hemothorax, trombose, luftembolus og feilplassering). Kategori IA.
2. Unngå å bruke vena femoralis til sentral venøs tilgang hos voksne pasienter. Category 1A.
3. Bruk innstikk i vena subclavia framfor vena jugularis eller vena femoralis hos voksne pasienter for å minimere infeksjonsrisiko ved innleggelse av ikke tunnellerte SVK. Kategori IB.
4. Ingen anbefaling gis når det gjelder valg av innstikksted for å minimere risiko for infeksjon med tunnellerte SVK. Uavklart tema.
5. Unngå å legge kateter i vena subclavia hos hemodialysepasienter og pasienter hos pasienter med langt fremkommet nyresykdom for å unngå venestenose. Kategori IA.
6. Bruk AV-fistel eller graft hos pasienter med kronisk nyresvikt istedenfor SVK for å ha permanent tilgang til dialyse. Kategori IA.
7. Bruk ultralyd ved innleggelse av SVK (hvis teknologien er tilgjengelig) for å redusere antall kanulleringsforsøk/tunneleringer, og for å unngå mekaniske komplikasjoner. Ultralysteknikk skal kun brukes av dem som har fått full opplæring i bruk av teknikken. Kategori IB.
8. Bruk SVK med så få porter som mulig eller det lumen som passer best for pasienten. Kategori IB.
9. Ingen spesielle anbefalinger når det gjelder bruk av spesifisert lumen til parenteral ernæring. Uavklart tema.
10. Fjern straks et hvert intravaskulært kateter som ikke lenger er nødvendig. Kategori IA.
11. Hvis man ikke kan etterleve aseptisk teknikk ved innleggelse (f.eks. innleggelse av kateter ved ø.hj.-situasjon), skal kateteret skiftes så snart som mulig, senest innen 48 timer. Kategori IB.

1. Utfør håndhygiene før og etter palpasjon av innstikkstedet, før og etter innleggelse, bytte, til- og frakoblinger eller bandasjering av intravaskulære katetre. Palper ikke innstikkstedet etter at det er desinfisert med mindre det brukes aseptisk teknikk. Kategori IB.
2. Bruk aseptisk teknikk ved innleggelse og stell av intravaskulære katetre. Kategori 1B.
3. Bruk rene hansker framfor sterile ved innleggelse av perifere intravaskulære katetre hvis innstikkstedet ikke er berørt etter utført huddesinfeksjon. Kategori 1C.
4. Bruk sterile hansker ved innleggelse av arterielle, sentrale og midtlinjekatetre. Kategori IA.
5. Bruk nye sterile hansker før håndtering av nytt kateter når guidewire skal skiftes. Kategori II.
6. Bruk rene eller sterile hansker ved skifte av bandasje på intravaskulære katetre. Kategori 1C.

1. Bruk maksimal steril barriere med hette, munnbind, steril frakk, sterile hansker og et stort sterilt dekkstykke over pasienten ved innleggelse av SVK (inkludert PICC) eller ved skifte over guidewire. Kategori IB.
2. Bruk en steril hylse for å beskytte pulmonalarteriekateter under innleggelse. Kategori IB.

Huddesinfeksjon                                                                                                                                                                                             

1. Desinfiser huden med 70 % desinfeksjonssprit, povidonjodid, jodofor 1 mg/ml (0,1 %), jodsprit 2 mg/ml (0,2 %) eller klorheksidinsprit før innleggelse av perifere venøse katetre (PVK). Kategori 1B.
2. Desinfiser huden med Klorhexidensprit 5 mg/ml (0,5 %) før innleggelse av sentrale venøse katetre (SVK), perifere arterielle katetre og ved skifte av bandasje. Ved mulig/mistenkt klorheksidinallergi kan 70 % desinfeksjonssprit, povidonjodid eller jodofor 1 mg/ml (0,1 %), jodsprit 2 mg/ml (0,2 %) brukes. Kategori 1A.
3. Det er ikke gjort sammenligning av den antimikrobielle effekt mellom klorheksidinsprit og povidonjodid. Uavklart tema.
4. Ingen anbefaling kan gis vedrørende bruken av klorheksidin hos barn under 2 måneders alder. Uavklart tema.
5. La desinfeksjonsmidlet lufttørke på huden før innleggelse av kateteret. Følg bruksanvisningen på flasken angående virketid. Kategori 1B.

1. Bruk enten steril kompress eller steril gjennomsiktig semipermeabel bandasje til dekking av innstikkstedet. Kategori 1A.
2. Hvis pasienten svetter mye, eller hvis det er blødning eller sekresjon fra innstikkstedet, bruk kompress fremfor gjennomsiktig semipermeabel bandasje inntil sekresjon/ blødning stopper. Kategori II.
3. Skift bandasje på innstikkstedet hvis bandasjen blir fuktig, løsner eller synlig tilsølt. Kategori IB.
4. Bruk ikke lokal antibiotikaholdig løsning eller krem/salve på innstikkstedet unntatt ved bruk av dialysekateter. Dette fordi det kan øke risikoen for soppinfeksjoner og antibiotikaresistens. Kategori IB.
5. Ikke la kateteret bli vått med vann. Dusjing kan tillates hvis det tas forholdsregler for å redusere sannsynligheten for å introdusere mikroorganismer inn i kateteret (f.eks. hvis kateteret og tilkoblingen beskyttes med vanntett tildekking under dusjingen). Kategori IB.
6. Skift kompress på kortvarige SVK hver 48. time. Kategori II.
7. Skift tranparente bandasjer på kortvarige SVK minst hver 7. dag, unntatt hos barn der risikoen for at katetre kan komme ut av stilling er stor vurdert opp mot fordelen med skifte av bandasje. Kategori IB.
8. Skift ikke tranparente bandasjer brukt på tunnelerte innstikksteder og implanterte SVK oftere enn hver 7. dag til innstikkstedet er tilhelt (unntatt hvis bandasjen er tilsølt eller har løsnet). Kategori II.
9. Ingen anbefalinger når det gjelder nødvendigheten av å ha bandasje på godt tilhelt innstikksted for cuff og på tunnelerte SVK. Uavklart tema.
10. Forsikre deg om at produkter benyttet til stell av SVK er kompatibelt/passer sammen med katetermaterialet. Kategori IB.
11. Bruk steril krage på alle pulmonare arteriekatetre. Kategori IB.
12. Bruk bandasje med klorhexidin-patch til pasienter eldre enn 2 måneder hvis infeksjonsforekomsten er høy, og man ikke får den redusert til tross for at anbefalte tiltak er gjennomført (opplæring, aseptisk teknikk, huddesinfeksjon, bandasje mv.). Kategori IB.
13. Ingen anbefalinger når det gjelder bruk av andre typer klorhexidinholdige bandasjer. Uavklart tema.
14. Inspiser regelmessig innstikkstedet ved bandasjeskifte eller ved å palpere utenpå intakt bandasje vurdert ut i fra pasientens kliniske situasjon. Hvis pasienten er øm rundt innstikksted, feber uten åpenbar grunn, eller andre tegn som kan antyde lokal eller blodbaneinfeksjon (BBI), skal bandasjen fjernes og innstikkstedet inspiseres. Kategori IB.
15. Oppfordre pasienten til å si fra hvis hun/han merker endringer/ubehag fra innleggelsesstedet. Kategori II.

Her avviker epic3 fra CDC
Epic3 - S9 - IVAD20: Vurder å bruke en klorhexidin-impregnert bandasje hos voksne pasienter med SVK i den hensikt å redusere kateterrelaterte infeksjoner. Class B.

Daglig vask med klorhexidin                                                                                                                                                                        
Anbefales at pasienten vasker seg/vaskes med 2 % klorhexidin (kluter) daglig for å redusere blodbårne infeksjoner. Kategori II.

Feste av kateter
Bruk festeutstyr uten sutur for å redusere risikoen for infeksjon ved intravaskulære katetre. Kategori II.

Bruk av antibiotika og antiseptisk impregnerte katetre og cuffs
Bruk SVK impregnert med antibiotika eller antiseptika (epic3) (CDC 2011: klorhexidin/sølv-sulfadiazine eller minocycline/rifampin) hos voksne hvis det forventes at kateteret blir liggende mer enn 5 dager. Dette gjøres hvis forekomsten av kateterrelaterte infeksjoner i blodbanen ikke reduseres til tross for at anbefalte tiltak for å redusere kateterrelaterte infeksjoner i blodbanen er gjennomført.

• Opplæring av personell som legger inn og vedlikeholder katetre.
• Bruk av maksimale sterile barrierer.
• Klorheksidinsprit med konsentrasjon over 0,5 %. I Norge brukes 0,5 % (0,5 mg/ml) til huddesinfeksjon før innleggelse av SVK. Kategori IA.

Systematisk antibiotikaprofylakse
Bruk ikke rutinemessig antibiotikaprofylakse ved innleggelse eller mens intravaskulære katetre ligger inne. Kategori 1B.

Bruk av antibiotkasalve/-krem
Bruk povidonjodid antiseptisk salve eller bacitracin/gramicidin/polymyxin B-salve på innstikkstedet etter innleggelsen av kateteret, og ved slutten av hver dialyse. Dette gjøres kun hvis salven ikke påvirker materialet i hemodialysekateteret og i henhold til produsentens anbefaling. Kategori IB.

Antibiotikalås
Bruk profylaktisk antibiotikalås hos pasienter med langtidskateter som har historikk med gjentatte blodbaneinfeksjoner til tross for at asepetisk teknikk er fulgt. Kategori II.

Her avviker epic3 fra CDC
Epic 3 S10 Bruk ikke antibiotikalås rutinemessig i den hensikt å forebygge blodbårne infeksjoner. Class D/GPP.
Epic 3 S10 IVAD34 - Bruk sterilt saltvann for å flushe og som kranlås som brukes ofte. Class A.

Antikoagulantia
Bruk ikke rutinemessig antikoagulantia i den hensikt å redusere risikoen for kateterrelatert infeksjon. Kategori II.

Skifte av perifere og midtlinjekatetre                                                                                                                                                        

1. Det er ikke nødvendig å skifte perifere katetre (PVK) oftere enn hver 72. - 96. time i den hensikt å redusere risiko infeksjon eller flebitt. Kategori IB.
2. Ingen anbefalinger når det gjelder skifte av perifere katetre hos voksne. Skiftes bare hvis klinisk indisert. Uavklart tema.
3. Skifte av perifere katetre hos barn bare på klar indikasjon. Kategori IB.
4. Skifte av midtlinjekatetre bare på klar indikasjon. Kategori II.

Her avviker epic3 fra CDC
"A recent update of a Cochrane review (2013) found no evidenc to support changing catheters every 72-96 h.474.

IVAD28 - side S47. PVK innstikksted inspiseres minst en gang ved hvert arbeidsskift, og et "Visual Infusion Phlebitis score" loggføres. Katetre skal fjernes når komplikasjoner oppstår, eller så snart det ikke er nødvendig.
Ny anbefaling - Class D/GPP.

IVAD29 - side S47. PVK skal skiftes til annet innstikksted når klinisk indisert, men ikke rutinemessig unntatt ved spesifikk anbefaling fra produsent.
Ny anbefaling - Class B.  

1. Skift ikke rutinemessig SVK, PICC, hemodialysekateter eller pulmonalarteriekateteret i den hensikt å forebygge kateterrelatert infeksjon. Kategori IB.
2. Fjern ikke SVK eller PICC på bakgrunn av feber alene. Gjør en klinisk vurdering om det er hensiktsmessig å fjerne kateteret hvis det er tegn på infeksjon et annet sted, eller hvis det mistenkes en ikke infeksiøs årsak til feber. Kategori II.
3. Utunnellerte katetre skal ikke skiftes rutinemessig over ”guidewire” for å forebygge infeksjon. Kategori IB.
4. Bruk ikke guidewire for å bytte tunnelerte katetre ved mistanke om infeksjon. Kategori IB.
5. Bruk guidewire for å skifte eller erstatte et dårlig fungerende utunnellert kateter hvis det ikke er tegn til infeksjon. Kategori IB.
6. Bruk et nytt par sterile hansker før det nye kateteret håndteres når det utføres skifte over guidewire. Kategori II.

1. Fjern og erstatt ikke arterielle navlekatetre ved tegn på kateterrelatert blodbaneinfeksjon, insuffisiens i kar i underekstremitetene eller trombose. Kategori II.
2. Fjern og erstatt ikke venøse navlekatetre ved tegn på kateterrelatert blodbaneinfeksjon eller trombose. Kategori II.
3. Ingen anbefaling angående administrering av antibiotika gjennom navlekateteret ved mistanke om infeksjon i den hensikt å unngå at kateteret må fjernes. Uavklart tema.
4. Desinfiser innstikkstedet med et desinfeksjonsmiddel før innleggelse av kateter. Unngå bruk av jodtinktur hos nyfødte på grunn av den potensielle effekten på skjoldbruskkjertelen. Andre jodholdige produkter (f.eks. povidonjodid) kan benyttes. Kategori IB.
5. Bruk ikke lokal antibiotikaholdig salve eller krem på innstikkstedet på grunn av faren for å fremme soppinfeksjon og antimikrobielle resistens. Kategori IA.
6. Tilsett lave doser av heparin (0,25 – 1,0 IE/ml = U/ml) til væsken som innfunderes gjennom navlearteriekateteret. Kategori IB.
7. Fjern navlekateteret så snart som mulig når det ikke lenger er behov for det eller hvis det oppstår tegn på vaskulær insuffisiens til underekstremitetene. Optimalt bør navlearteriekateteret ikke brukes lengre enn 5 dager. Kategori II.
8. Navlevenekatetre bør fjernes så snart som mulig når det ikke lenger er behov, men kan brukes opptil 14 dager hvis de håndteres aseptisk. Kategori II.
9. Navlekateteret kan skiftes hvis det ikke fungerer hvis det ikke er andre indikasjoner som tilsier at kateteret bør fjernes. Dette forutsetter at den totale liggetid ikke har overskredet 5 dager for arterielt navlekateter, og 14 dager for venøst navlekateter. Kategori II.

Perifere arteriekatetre og system for trykkmonitorering for voksne og barn                                                                                  

1. På voksne er radial eller brachial side på overekstremitetene, eller dorsale side på foten foretrukne innstikksteder framfor femoral eller axillær for å redusere risiko for infeksjon. Kategori IB.
2. På barn skal ikke brachial side brukes som innstikksted. Foretrukne innstikksteder er radialt, dorsale side på foten, eller tibialis posterior framfor femoral eller axillær for å redusere risiko for infeksjon. Kategori II.
3. Ved innleggelse av perifere arteriekatetre brukes hette, munnbind, steril frakk, sterile hansker og et sterilt hullstykke. Kategori IB.
4. Ved innleggelse av axillære og femorale arteriekatetre brukes maksimal steril barriere. Kategori II.
5. Skift arteriekatetre kun på klinisk indikasjon. Kategori II.
6. Fjern straks arteriekateter som ikke lenger er nødvendig. Kategori II.
7. Bruk, hvis mulig, engangs transducersystem framfor flergangs. Kategori IB.
8. Skift ikke rutinemessig arteriekatetre i den hensikt å forebygge kateterrelaterte infeksjoner. Kategori II.
9. Skift engangs eller flergangs transducere med 96 timers intervaller. Skift andre komponenter i systemet (inkludert slanger, flushingutstyr og flushingløsning) samtidig med at transduceren skiftes. Kategori IB.
10. Hold alle komponenter i systemet for trykkmonitorering (inkludert kalibreringsutstyr og gjennomspylingsløsning) sterile. Kategori IA.
11. Minimér antall manipulasjoner av og inngang i systemet for trykkmonitorering. Bruk et lukket gjennomspylingssystem (dvs. kontinuerlig skylling), framfor et åpent system (dvs. et system som krever bruk av sprøyte og tilkoblingskran) for å opprettholde et lukket system for trykkmonitorering. Kategori II.
12. Hvis trykkmonitoreringssystemet er lagt gjennom en membran istedenfor en kran, skal membranen desifiseres med et egnet huddesinfeksjonsmiddel før den benyttes. Kategori IA
13. Tilfør ikke dekstroseholdige løsninger eller parenteral ernæring gjennom systemet for trykkmonitorering. Kategori IA.
14. Flergang transducere skal steriliseres i henhold til produsentens anbefalinger hvis ikke engangs transducere kan brukes/er egnet. Kategori IA.

1. Skift ikke administrasjonssett, inkludert sekundærsett og tilkoblingssett som brukes kontinuerlig hos pasienter som ikke får blod, blodprodukter eller lipidemulsjoner oftere enn hver 96. time, men minst hver 7. dag. Kategori IA.
2. Ingen anbefaling når det gjelder skiftefrekvens for administrasjonssett som benyttes intermitterende. Uavklart tema.
3. Ingen anbefaling når det gjelder skiftefrekvens for nålesystemer med tilgang til implanterte porter. Uavklart tema.
4. Erstatt slanger som brukes til administrasjon av blod, blodprodukter eller lipidemulsjoner (de som er kombinert med aminosyrer og glukose i blanding eller infundert separat) innen 24 timer etter start av infusjonen. Kategori IB.
5. Skift slanger som blir brukt til administrasjon av propofolinfusjon hver 6. til 12. time når hetteglass skiftes, og i henhold til produsentens anbefaling. Kategori IA.
6. Ingen anbefaling når det gjelder hvor lenge nåler brukt til tilgang for implanterte porter kan bli liggende. Uavklart tema.

Her avviker epic3 fra CDC
Epic3 S10 - IVAD38 -  for blod og blodprodukter bør skiftes når transfusjoner er ferdig, minst hver 12. time. Class D/GPP.

*Forklaring:
Administrasjonssettet omfatter alt fra piggen som settes inn i væskebeholderen til tilkoblingen til det intravaskulære kateteret. Hvis det brukes en kort forlengelsesslange mellom kateteret og infusjonsslangen kan denne forlengelsesslangen betraktes som en del av kateteret for å lette aseptisk teknikk ved skifte av administrasjonssett.

Nålefrie intravaskulære katetersystemer                                                                                                                                                 

1. Skift nålefrie systemer minst like hyppig som administrasjonssett. Det er ingen gevinst ved å skifte oftere enn hver 72.time. Kategori II.
2. Skift ikke nåleløse koplinger oftere enn 72 timers eller i henhold til produsentens anbefalinger i den hensikt å redusere infeksjonsraten.  Kategori II.
3. Forsikre deg om at alle komponenter i systemet er kompatible for å minimere lekkasjer og brudd i systemet. Kategori II.
4. Minimer forurensningsrisiko ved å tørke over porten med et egnet desinfeksjons­middel (Klorhexidinsprit 5 mg/ml, desinfeksjonssprit 70 %, ev. høyere alkohol­prosent, jodofor 1 mg/ml (0,1 %) eller jodsprit 2 %). Benytt kun sterilt utstyr ved tilkobling til porten. Kategori IA.
5. Bruk et nålefritt system for tilgang til intravaskulære slanger. Kategori C.
6. Når nålefrie systemer benyttes, kan "split septum device" foretrekkes framfor noen typer mekaniske ventiler. Dette pga. økt risiko for infeksjon ved bruk av mekanisk ventil. Kategori II.

Her avviker epic3 fra CDC
Epic3 S49 - Bruk av skarpe enheter krever årvåkenhet.
Nålefrie infusjonssystemer og koplinger har fått utbredt bruk for å redusere stikkskader og minimere risiko for overføring av blodbårne patogener/"blodsmitte" til helsearbeidere.
Det er begrenset evidens for at nålefrie systemer og ventiler reduserer risikoen for kateterkolonisering sammenlignet med standard enheter/systemer. I tillegg er designet på noen av disse systemene slik at de kan utgjøre en potensiell risiko for kontaminering, og har blitt assosiert med rapporter som viser en økning i blodbårne infeksjoner.

Epic3 S49 - IVAD35. Når nye intravaskulære enheter/systemer innføres, må disse overvåkes nøye for å se om det blir en økning av infeksjoner som kan skyldes bruk av nye enheter/systemer. Hvis det mistenkes økt forekomst av infeksjoner, må dette rapporteres til rette myndighet. Class D/GPP.

Epic3 S49 - IVAD36. Når sikrere skarpt utstyr/systemer blir brukt, må helsepersonell forsikre seg om at alle enheter i systemet er kompatible og sikre for å minimere risiko for lekkasjer og/eller brudd på systemet. Class D/GPP.

Forbedringsprosesser
Bruk sykehusspesifikke eller samarbeidsutviklede forbedringsmetoder der mange typer arbeidsmetoder/framgangsmåter er satt sammen for å forbedre etterlevelse av retningslinjer basert på kunnskapsbaserte anbefalinger. Kategori IB.

Referanser                                                                                                                              

• CDC - Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections, 2011.
• epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. H.P. Lovedaya*, J.A. Wilsona, R.J. Pratta, M. Golsorkhia, A. Tinglea, A. Baka, J. Brownea, J. Prietob, M. Wilcoxc. Journal of Hospital Infection 86S1 (2014) S1–S70. Guidelines for preventing infections associated with the use of intravascular access devices - S8 - S10, S38 - S51.
• Webster J, Osborne S, Rickard C, New K. Clinically-indicated replacement versus routine replacement of peripheral venous catheters. Cochrane Database Syst Rev 2013;4(CD007798).