Infeksjonskontroll.no

Rengjøring og desinfeksjon av utstyr som brukes i forbindelse med anestesiapparat og respirator

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst

Versjon: 1.0
Dokumentansvarlig:

Hyg.spl. Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund


Definisjoner
Fremgangsmåte og arbeidsfordeling
Maskinell vasking og desinfeksjon i vaskedekontaminator - Utførelse
Manuell vasking
Tørking
Funksjonstesting
Pakking, lagring, holdbarhet og gjenbruk
Referanse

Hensikt og omfang
Å sikre rengjøring og desinfeksjon av utstyret og derved bidra til å forebygge smittespredning.
Omfatter utstyr som kommer i kontakt med slimhinnene i luftveiene uten å penetrere disse og som er definert og merket av produsenten som flergangsutstyr og CE-merket i henhold til Direktiv 93/42/EØF* (lagt til*) om medisinsk utstyr.

Definisjoner                                                                                                                            
Utstyr som må vaskes og varmedesinfiseres:
Utstyr nevnt under må være rengjort og desinfisert før bruk, og dermed fritt for sykdomsfremkallende mikroorganismer, men som ikke nødvendigvis behøver å være sterilt. Det gjelder innmaten til respirator (Servo 900/300), flergangs respiratorslange, ekspirasjonsventil, swivel-connector (til flergangsbruk), larynxmaske, mandreng til endotrachealtube, laryngoskopblad, Magills tang, Lærdal (ambu)bag og luskobag som egner seg for vask i instrumentvaskemaskin. Vask og desinfeksjon benyttes også som forbehandling for utstyr som skal steriliseres.

Desinfeksjon med fuktig varme er den sikreste, enkleste, rimleigste og mest miljøvennlige av alle desinfeksjonsmetoder. Metoden bør brukes der det er mulig. Tidligere var kravet til temperatur minst 85oC under desinfeksjonssyklus i lukket system (spyledekontaminator eller instrumentvaskemaskin), eller koking i 5 - 10 minutter. Nå er krav til temperatur under desinfeksjonssyklus i lukket system med fuktig varme beskrevet i standarden NS-EN ISO 15883:1:2009/A1:2014.

Se prosedyren "Desinfeksjon".

Spyledekontaminator (= dekontaminator, tidligere bekkenspyler).
Bruksområde: Rengjøring og desinfeksjon av urinflasker, bekken, blomstervaser og lignende. Maskinen er også konstruert før tømming av flytende avfall. Spyledekontaminatoren kan ikke brukes til utstyr som senere skal steriliseres.

Vaskedekontaminator (=instrumentvaskemaskin).
Bruksområde: Rengjøring og desinfeksjon av flergangsutstyr som sakser, arteriepinsetter, utstyr til kirurgi, anestesi og lignende. Alt utstyr som skal steriliseres, må rengjøres/desinfiseres i vaskedekontaminator.

Emballasje:
Utstyr som trenger beskyttelse mot forurensning under lagring skal emballeres i plastposer eller annen egnet emballasje som er testet med hensyn til mikrobiologisk renhet.

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling
Utførelse:
  • Instrumenter og utstyr bør rengjøres umiddelbart etter bruk. Blod og vevsrester som får tørke inn vil gjøre senere rengjøring vanskeligere og kan føre til skade på utstyret.
  • Demonter utstyret fullstendig. Bruk hansker om nødvendig.
  • Hvis utstyret har vært i bruk på pasient som er smitteisolert, bør utstyret desinfiseres før det tas ut av isolatet. Hvis smitteisolatet ikke har bad med egen dekontaminator, emballeres utstyret i egnet emballasje, tas ut på desinfeksjonsrommet og legges i vaskedekontaminator.

Maskinell vasking og desinfeksjon i vaskedekontamator - Utførelse
Fylling av maskinen

  • Ta på engangshansker av lateks eller nitril.
  • Demonter utstyret fullstendig før vask.
  • Fjern luft fra mansjetten i larynxmasker.
  • Smådeler plasseres i egen kurv med lokk.
  • Hule instrumenter plasseres på egen dyse for gjennomspyling. Kontroller at tilpasningen til dysen og plassering er slik at det oppnås effektiv gjennomspyling av alle hule instrumenter.
  • Instrumenter og utstyr må ikke dekke hverandre slik at det hindrer rengjøring. Vannet må komme til over alt i alle lag.
  • Hule gjenstander plasseres slik at de tømmes av seg selv på slutten av vaskeprosessen.
  • Ta av hanskene og vask hendene.
  • Kontroller at vaskemaskin har vaskemiddel.
  • Start maskinen.
  • Når vaskeprosessen er ferdig tas utstyret ut for visuell kontroll.
Utstyr som erfaringsmessig ikke er synlig rent ved maskinell vask, må rengjøres manuelt før utstyret legges i vaskedekontaminator.
Utstyr som ikke er synlig rent etter vask, må vaskes på nytt, manuelt eller i ultralydbad.
 
Manuell vasking                                                                                                                                                                                             

Manuell vasking bør i størst mulig utstrekning foregå med hele utstyret nedsenket i vann for å redusere risikoen for sprut. Bruk hansker ved all manuell vasking. Bruk visir eller munnbind/briller og plastforkle ved fare for sprut.
Manuell vasking er ikke tilstrekkelig som eneste vaskemetode for utstyr som skal steriliseres. Dersom manuell vasking må utføres etter maskinvask, må utstyret desinfiseres i maskin på nytt etter manuell vask.

Tørking

Utstyret tørkes i tørkeskap.

Funksjonstesting

Utstyret skal funksjonstestes når dette er nødvendig i henhold til brukermanual (f. eks. mansjetten i larynxmaske). 

Pakking, lagring, holdbarhet og gjenbruk

Utstyr som ikke skal brukes på nytt samme dag bør pakkes i rene plastposer for beskyttelse under lagring. Bruk rene hansker under pakkingen.

  • Posene lukkes med lynlås eller lignende.
  • Påføres pakkedato.
  • Holdbarhet i inntil 1 år hvis posen er hel og tett. 

For utstyr som er beregnet for bruk et begrenset antall ganger (f.eks. larynxmaske) må det brukes et registreringssystem som sikrer at angitt grense for gjenbruk ikke overskrides.

Referanse
  • CDC and the Hospital Infection Control Practices Advisory Committee. Guidelines for preventing Healt-Care-Associated Pneumonia, 2003.  MMWR 2004;53(RR03)
  • Lovdata. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten.

* Direktiv 93/42/EØF – «Kommisjons gjennomføringsforordning (EU) nr. 920/2013 av 24. september 2013 om utpeking og kontroll med tekniske kontrollorgan i henhold til Rådsdirektiv 90/385/EØF om aktivt, implanterbart medisinsk utstyr og Rådsdirektiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr (EØS-relevant tekst». EØS-notat - 26.06.2015.