Rengjøring og desinfeksjon av operasjonsstuer

Hensikt og omfang
Ved grundig rengjøring og desinfeksjon reduseres antall mikroorganismer. Overflatene på operasjonsstuene skal fremstå synlig rene slik at risikoen for indirekte kontaktsmitte via forurensede kontaktpunkter holdes på så lavt nivå som mulig. Pasienter som behandles er ofte infeksjonsmottakelige. Følgelig er kravet til riktig renhold og desinfeksjon større i en operasjonsavdeling enn ellers i sykehuset.

Definisjoner                                                                                                                            
Biologisk materiale: Med biologisk materiale menes blod, serum, vevsprøver, sekreter, urin, avføring, puss m.m. fra syke eller friske mennesker.

• Utstyr bør være fast til hver operasjonsstue.
• Utstyr må ha tett overflate slik at forurensning ikke trekker inn.
• Utstyr må kunne tåle varmedesinfeksjon eller kjemisk desinfeksjon.
• Utstyr må rengjøres etter hver gangs bruk.
• Utstyr som ikke er synlig skittent vaskes én gang daglig.
• Gulvvask én gang daglig.
• Hvis gulvet ikke er tilsølt er det ikke nødvendig å vaske mellom hver operasjon.
• Flekkdesinfeksjon på gulv bare nødvendig ved kjent smitte.

• Desinfiser operasjonslamper, annet takopphengt utstyr, bordflater som skal dekkes sterilt, pasientnært områder/utstyr (slik som assistansebord, instrumentbord, armbord) og andre vannrette flater med 70 - 75 % desinfeksjonssprit.
• Påse at assistansebord og instrumentbord etc. er tørt før innpakket utstyr plasseres.
• Sjekk at nødvendig utstyr er på plass.
• Dekk til nærliggende utstyr der det forventes mye søl/sprut under operasjon. Dette gjelder spesielt utstyr som er vanskelig å rengjøre.

• Alle vannrette flater som skal dekkes sterilt.
• Hvis det er synlig rent er det ikke nødvendig med rengjøring først, kun desinfeksjon med 70 - 75 % sprit. Hvis det er utstyr som ikke tåler sprit, velges egnet og godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Pasientnært område, assistansebord, instrumentbord, armbord, og berøringspunkter slik som dørhåndtak, håndtak på skapdører, rengjøres etter hver kirurgisk/invasiv prosedyre. Det anbefales bruk av mikrofiberklut eventuelt fuktet med vann (flekkdesinfeksjon hvis nødvendig).
• Rengjør et assistansebord slik at du har noe å legge puter og annet småutstyr fra operasjonsbordet på etter hvert som du har rengjort det.
• Desinfiser operajonslamper,assistansebord, instrumentbord og operajonsbord med 70 - 75 % sprit hvis disse skal dekkes sterilt. Påse at assistansebord/bord er tørt før det dekkes sterilt.
• Rengjøring/desinfeksjon utføres hvis synlig forurenset. Først fjernes all synlig forurensning med f.eks. papirtørk og kaldt/lunkent vann, tørke av, og deretter utføres flekkdesinfeksjon med dertil egnet og godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Hvis synlig rent, er det ikke nødvendig med rengjøring først, kun desinfeksjon med sprit.
  Hvis det er utstyr som ikke tåler sprit, velges egnet og godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Operasjonssykepleier gir beskjed til renholdspersonalet hvis det er behov for ekstra rengjøring/desinfeksjon, og ev. hvilket middel som skal brukes. Dette gjelder ved operasjoner med smittepasienter hvor det må gjøres en risikovurdering om behov for desinfeksjon av større områder.
• Berøringspunkter som brytere, håndtak o.l.
• Øvrige flater rengjøres ved behov dersom de er synlig tilsølt.
• Fjern avfall fra gulvet og rengjør hvis synlig tilsølt etter avtale med operasjonssykepleier.

Rengjøring og klargjøring av operasjonsstuen etter operasjon                                                                                                           
Stuen ryddes umiddelbart etter at pasienten er kjørt ut.

• Avfall- og tøysekk lukkes på opr.stua/desinfeksjonsrom og bringes til avfallsrommet.
• Vått tøy emballeres i plastsekk, deretter i tøysekk.
• Brukte engangs innerkolber fra sug lukkes forsvarlig og fraktes til desinfeksjonsrommet og destrueres i dekontaminatorkvern. Hvis dekontaminatorkvern ikke er tilgjengelig, lukkes innerkolben forsvarlig og legges i dobbel gul tykk plastsekk og deretter i UN-godkjent risikoavfallsbeholder.
• Flergangssug rengjøres i spyledekontaminator.
• Blodige kompresser og smitteavfall legges i plastpose og deretter i UN-godkjent risikoavfallsbeholder.
• Kompresser som ikke er blodtilsølte, kan kastes i sort søppelsekk som restavfall.
• Synlig forurensning med biologisk materiale fjernes før man påfører desinfeksjonsmiddel, deretter utføres flekkdesinfeksjon med egnet desinfeksjonsmiddel.
• Etter operasjoner med mye forurensning med biologisk materiale, utføres generell kjemisk desinfeksjon av utstyr og flater.
• Inventar og teknisk utstyr som har vært i bruk, rengjøres med mikrofiberklut fuktet med rengjøringsmiddel.
• Operasjonsbordet og sokkel vaskes, ev. utføres flekkdesinfeksjon.
• Eventuelt vask av sko.
• Støvtørring av ytre rom.
• NB! Vær oppmerksom på flekker på dører etc.
• Husk stativ til sugeflaske, operasjonslampe, narkosebøyle, diatermiledning, kompress-stativ, beinholdere og dørhåndtak etc.
• Vask av trinser og hjul på operasjonsbord og trillebord.
• Vær obs. på ev. blodsøl på vegger, ledninger, bord-/stolben, hjul o.lign.
• Synlig rene horisontale flater og berøringspunkter, slik som lamper, dørhåndtak, brytere, pc-tastatur, etc. desinfiseres med 70 - 75 % desinfeksjonssprit.

• Skrubb hjul og fjern tråder.
• Rengjør ventilasjonslukene utvendig.
• Rengjør alle vannrette flater på operasjonssøylenes armer, søylenes hyller og utstyr som står permanent plassert på søylene, f.eks. monitorer.

• All synlig forurensing med biologisk materiale fjernes, flekkdesinfeksjon utføres med egnet desinfeksjonsmiddel.
• Renholdspersonalet vasker etter endt desinfeksjonstid. Operasjonssykepleier gir beskjed hvis ekstra rengjøring/desinfeksjon er nødvendig.
• Gulv vaskes ved synlig forurensing, ellers ikke nødvendig.
• Synlig rene flater desinfiseres med desinfeksjonssprit ved rene operasjoner. Ved "pussoperasjoner" utføres desinfeksjon av alle forurensede flater med egnet desinfeksjonsmiddel.

• Operasjonssykepleier gir beskjed til rengjøringspersonalet hvis smitte/mulig smitte, og hvilket kjemisk desinfeksjonsmiddel som skal anvendes.
• Rengjøringspersonalet gjør klar bruksløsning med desinfeksjonsmiddel, sammen med mopp og moppestativ.
• Bruk alltid hansker ved bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler.
• Forurensing av biologisk materiale skal alltid tørkes opp med papirhåndkle (ev. med kaldt vann) før desinfeksjon.
• Ved forurensing av biologisk materiale der man har kontroll over mengde/steder, utføres flekkdesinfeksjon med godkjent desinfeksjonsmiddel.
• Ved store mengder forurensing av biologisk materiale utføres generell desinfeksjon.

Desinfeksjon - for detaljert informasjon, se retningslinjen "Desinfeksjon".                                                                                           

Varmedesinfeksjon
Varmedesinfeksjon i vaskedekontaminator bør alltid være førstevalget. Desinfeksjon med fuktig varme er den sikreste, enkleste og mest miljøvennlige av alle desinfeksjonsmetoder. Varmedesinfeksjon bør være første valg der det er mulig for utstyr som tåler minst 85OC som gjøres i vaske- og spyledekontaminator.

Kjemisk desinfeksjon
Statens legemiddelverk har med hjemmel i Forskrifter om kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie foretatt godkjenningen av kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie siden 1978. (SLV - Oppdatert Januar 2019). (Lovdata - FOR-1977-05-10-2).

• Klargjør operasjonsbordet med tøy/papir/reimer.
• Sett inn vaskesett, universalsett, nye sugeflasker, tøysekk, søppelsekk og plastpose i søppeldunker og annet nødvendig utstyr.
• Pass på at bord er tørt før sterilt utstyr legges på!

• Vegger på operasjonsstuene vaskes etter behov.
• Lagerrom for ekstra utstyr vaskes 3-4 ganger pr. år.
• Vindusvask 3-4 ganger pr. år eller etter behov.
• Hovedrengjøring 1 gang pr. år.

• "Nationale infektionshygiejniske retningslinjer for rengøring i hospitals- og primærsektoren, herunder dagtilbud og skoler" - Central Enhed for Infektionshygiejne 1. udgave 2015 - Statens Serums Institut, Danmark - http://www.ssi.dk/.
• Rengjøringsmetoder i operasjonsstuer. SMM-rapport Nr. 9/2003 - Senter for medisinsk metodevurdering. Delrapport fra prosjektet «infeksjonsforebyggende rutiner i operasjonsstuer».