Infeksjonskontroll.no

Rengjøring og desinfeksjon av senger, madrasser og vask av dyner, puter og tekstiler

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst

Versjon : 4.0
Dokumentansvarlig:

Hyg.spl. Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund

 

 

Definisjoner
Fremgangsmåte og arbeidsfordeling
Rengjøring/desinfeksjon av seng, vask av dyner, puter og tekstiler
Hvor ofte bør man skifte sengetøy hos sengeliggende pasienter

Spesielle tiltak for senger, dyner,, puter og tekstiler fra smitteisolatet
Madrasser skal ha helsveiset tett plasttrekk
Referanser

   

Hensikt og omfang
Rengjøring og eventuelt desinfeksjon av senger, madrasser, dyner og puter utføres for å hindre kryssmitte via forurenset utstyr.
Den relative betydningen av denne smitteveien er fortsatt ikke kjent, men det er en kjensgjerning at madrasser, dyner og puter blir massivt forurenset med bakterier og andre mikroorganismer som lett trenger gjennom laken, dynetrekk og putevar. Dyner og puter må kunne vaskes eller tåle kjemisk desinfeksjon. Madrassen må ha helsveiset plasttrekk.

Definisjoner                                                                                                                            
Sengesentral:
En egen avdeling for sengevask. I sengesentralen skal rene og urene arbeidsoppgaver utføres i uren og ren sone.

Sengevaskemaskin: Godkjent sengevaskemaskin skal være i henhold til følgende standarder:
  • NS-EN ISO 15883-1:2009/A1:2014 - Endringsblad A1 - Vaskedekontaminatorer - Del 1: Generelle krav, termer, definisjoner og prøvinger (ISO 15883-1:2006/Amd 1:2014).
  • NS-EN ISO 15883-6:2015 - Vaskedekontaminatorer - Del 6: Krav og prøving for vaskedekontaminatorer med termisk desinfeksjon for ikke-invasivt, ikke-kritisk medisinsk utstyr og utstyr for helsestell (ISO 15883-6:2011).
  • NS-EN ISO 15883-7:2016 - Vaskedekontaminator - Del 7: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med kjemisk desinfeksjon for ikke-invasivt, ikke-kritisk termolabilt medisinsk utstyr og helseutstyr (ISO 15883-7:2016).
  • CEN ISO/TS 15883-5:2005. Washer-disinfectors - Part 5: Test soils and methods for demonstrating cleaning efficacy
    (ISO/TS 15883-5:2005).
Fremgangsmåte og arbeidsfordeling                                                                                
Rengjøring/desinfeksjon av seng, vask av dyner, puter og tekstiler
  • Avdeling for smittevern ved OUS har på generelt grunnlagt anbefalt at sengevask skal skje maskinelt i sengesentraler.
  • Bøtter med vann ikke skal brukes som metode, heller ikke ved svært skitne senger.
  • Ved driftsstans for sengevaskemaskin eller der lokaliteter/infrastruktur gjør det krevende for logistikken å understøtte maskinell vask.
  • Senger må vaskes med fuktede kluter, og supplert med ekstra vann fra sprinkleflaske hvis sengen er svært skitne.
  • Rengjøring, desinfeksjon og reiing av senger bør utføres i sengesentral.
  • Senger som transporteres til sengesentralen må være synlig rene.
  • Personalet som rengjør senger skal beskytte arbeidsantrekket med et plastforkle, eller ha eget arbeidsantrekk som kun brukes ved rengjøring, og ikke også ved pasient-behandling.
  • Dyner og puter må kunne vaskes og desinfiseres i henhold til krav (1).
  • Dyner og puter: Det anbefales at dyner og puter vaskes og desinfiseres mellom hver pasient (2,3,4,5).
  • Dyner og puter skal alltid skiftes og vaskes og desinfiseres hvis synlig tilsølt.
  • Dyner og puter kan, hvis synlig rene, brukes til neste pasient uten forutgående vask/ desinfeksjon.
  • Dyne og pute som ikke skal vaskes kan legges på en ren stol/bord e.l. med f.eks. et rent håndkle under, i påvente av at sengen skal bli rengjort.
  • Hvis man ikke har kapasitet til å vaske og desinfisere dyner og puter mellom hver pasient, må man ha skriftlige retningslinjer for hyppighet av vask og desinfeksjon, hvilket bør være minst 1 gang per måned.
  • Dyner og puter skal derfor datomerkes med kulepenn i et av hjørnene når de kommer rene fra vaskeriet, og når nye tas i bruk. Når nytt sengetøy legges på, sjekkes datoene for når dyne skal sendes til vask.
  • Dyner og puter som er synlig tilsølte eller har vært brukt til pasient på smitteisolat, sendes til vask og desinfeksjon forsvarlig emballert. Dyner og puter skal ikke til sengesentral (se spesielle tiltak for senger fra smitteisolat, under).
  • Sengetøy og håndklær som er fuktig/vått eller tilsølt med blod, avføring, oppkast, urin mv. skal legges i plastpose før det legges i tøysekken.
  • Brukt sengetøy (laken, dynetrekk, putetrekk etc.) legges i en skittentøysekk på rommet før det tas ut av pasientrommet.
  • Madrasser med helsveiset tett plasttrekk rengjøres og anbefales desinfisert mellom hver pasient (2,3,4,6).
  • Madrassen skal ikke plasseres på gulvet i påvente av at sengen skal bli rengjort.
  • Sengen skal rengjøres mellom hver pasient, og hvis den blir tilsølt. Det anbefales at rengjøring og desinfeksjon utføres i sengevaskemaskin (2,3,6,7).
  • Personalet tar av seg beskyttelsesutstyr, eventuelt skifter, og utfører håndhygiene.
  • God håndhygiene.

Hvor ofte bør man skifte sengetøy hos sengeliggende pasienter? 
Det finnes ikke vitenskapelige artikler som gir grunnlag for anbefalinger av hyppighet.

Spesielle tiltak for senger, dyner, puter og tekstiler fra smitteisolat                                                                                                 
  • Senger fra smitteisolat skal desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før den tas ut av isolatet.
  • Personalet skal alltid bruke beskyttelsesutstyr i henhold til aktuelle isoleringsregime.
  • Det anbefales at sengen sendes til sengesentral for ytterligere rengjøring og desinfeksjon, helst i sengevaskemaskin (2,3,6,7).
  • Som hovedregel desinfiseres kun de delene av sengen som pasienten har vært i kontakt med, slik som sengegavl og -sider.
  • Sengens understell desinfiseres kun når det er synlig tilsølt.
  • Når desinfeksjonstiden er over, rengjøres sengen med såpe og vann.
  • Etter desinfeksjon av seng og madrass, skal vaskebøtten rengjøres/ desinfiseres i spyle-dekontaminator.
  • Senger som har vært brukt av pasienter i smitteisolat, skal desinfiseres i sykerommet før transport til sengesentral.
  • Smittetøy, tekstiler (laken, dynetrekk, putevar etc.) legges i gul plastpose som lukkes igjen før den bringes ut og legges i avdelingens skittentøysekk.
  • Dyne og pute fra smitteisolat skal alltid sendes til vask og desinfeksjon. Legges i gul plastpose som lukkes forsvarlig før den tas ut av rommet, og legges deretter i avdelingens skittentøysekk.
  • Hos pasienter med mistenkt/bekreftet ”blodsmitte” er desinfeksjon av seng kun påkrevd ved synlig søl av blod eller andre kroppsvæsker.
  • Beskyttelsesutstyret tas av etter avsluttet rengjøring/desinfeksjon og håndhygiene utføres.

Madrasser skal ha helsveiset tett plasttrekk
Madrassoverflaten desinfiseres i sykerommet med godkjent kjemisk desinfeksjons-middel før den etter anbefalt desinfeksjonstid rengjøres med vanlig rengjøringsmiddel og vann (etter bruk av desinfeksjonsmiddel, kan man rengjøre kun med vann).

Referanser                                                                                                                              

  1. "Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner" omhandler hvordan vaskeriene skal behandle tekstiler til helseinstitusjoner og ikke helseinstitusjonenes interne tekstilbehandling. Av den grunn vil bransjestandarden ikke erstatte IS-1941 i sin helhet, kun delen som omhandler tekstilbehandlingen som utføres av vaskeriet.
  2. Helseinstitusjoner som omfattes av "Forskrift om smittevern i helsetjenesten" er forpliktet til å ha infeksjonskontrollprogram. Forskriftens § 2-2 angir at infeksjonskontrollprogrammet skal blant annet inneholde skriftlige retningslinjer for behandling, rengjøring og desinfeksjon av tekstiler. Helsedirektoratets IS-1941 - "Hygieniske krav og retningslinjer for behandling av tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner", tidligere IK-1941, har vært rettledende for helse-institusjoner, vaskerier og innkjøpere av vaskeritjenester siden 1970. Helsedirektoratet har latt IS-1941 utgå. Derfor må hver helseinstitusjon, i sitt infeksjonskontrollprogram, lage retningslinjer for behandling av tekstiler i institusjonen.
  3. Guideline for Disinfection and Sterilization in Healthcare Facilities, 2008. William A. Rutala, Ph.D., M.P.H. David J. Weber, M.D., M.P.H.and the Healthcare Infection Control Practices Advisory Committee (HICPAC). side 29/158.
  4. Recommended Minimum Cleaning and Disinfection Level and Frequency for Non-critical Patient Care Equipment and Environmental Items. Best Practices for Environmental Cleaning for Infection Prevention and Control, May 2012 pp. 156-162. Provincial Infectious Diseases Advisory Committee (PIDAC) - Ontario, Canada, Third Revision: May 2013.
  5. Guidelines for Environmental Infection Control in Health-Care Facilities. Recommendations of CDC and the Healthcare Infection. Control Practices Advisory Committee (HICPAC) - MMWR - Morbidity and Mortality Weekly Report. Recommendations and Reports June 6, 2003 / Vol. 52 / No. RR-10. Side 28 - Category 1B.
  6. "Om håndtering af tekstiler til flergangs¬brug i sundhedssektoren" - Nationale infektions-hygiejniske retningslinjer. Central Enhed for Infektionshygiejne 1. udgave 2015. Statens Serum Institut. Danmark.
  7. "For rengøring i hospitals- og primærsektoren, herunder dagtilbud og skoler" - Nationale infektions¬hygiejniske retningslinjer. Central Enhed for Infektionshygiejne 1. udgave 2015. Statens Serum Institut. Danmark.
  8. Pacific Society of Infection Control - APSIC Guidelines for Environmental Cleaning and Decontamination. 14.1.2013.

Nasjonal veileder for håndhygiene – 4.2016. - ”Pasientsonen består av pasienten og gjenstander i pasientens umiddelbare nærhet” - "Overflatene i pasientsonen blir raskt kontaminert med mikroorganismer fra pasientens egen flora: seng, nattbord, infusjonsslanger og annet medisinsk utstyr".

http://vaskeritilsynet.no/helse