Infeksjonskontroll.no

Håndhygiene - hanskebruk

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst

Versjon: 2.0
Dokumentansvarlig:

Hyg.spl. Carl-Fredrik Borchgrevink-Lund

 

Definisjoner
Forord
1. Midlertidig og permanent mikrobeflora
2. Forutsetninger for effektiv håndhygiene
3. Fjerning av midlertidig forurensning på hendene
4. Reduksjon av den permanente bakteriefloraen på hendene
5. Valg av metode
6. Indikasjoner

 

  
  7. Eksem
pler på før- situasjoner
  8. Eksempler på før og etter- situasjoner
  9. Eksempler på etter- situasjoner
10. Mellom pasienter
11. Hansker
12. Håndpleie
Referanser

Hensikt og omfang
Forebygge smittespredning til pasienter ved å fjerne den midlertidige bakteriefloraen og å redusere den permanente bakteriefloraen til et minimum.
Hyppig håndhygiene regnes for å være det viktigste enkelttiltak for å redusere risikoen for overføring av mikroorganismer fra en person til en annen, eller fra sted til et annet på samme pasient.
Håndhygiene skal utføres av alle ansatte før kontakt med pasienter og rent utstyr.

Ansvar
Regionalt kompetansesenter for smittevern har ansvar for at prosedyren er oppdatert i samråd med smittevernpersonell i
Helse Sør-Øst.

Helseforetakene har ansvar for implementering i den grad dette er forenlig med lokale forhold. 

Definisjoner                                                                                                                           
Håndhygiene innbefatter håndvask med såpe og vann (NS-EN 1499 - Hygienisk håndvask) og/eller hånddesinfeksjon med et godkjent hånddesinfeksjonsmiddel (NS-EN 1500 - Hygienisk hånddesinfeksjon). 
(NS-EN 1500 - Hygienisk hånddesinfeksjon). 

Forord
Smitteoverføring via hender forekommer ofte både i og utenfor helseinstitusjoner, og god håndhygiene er av stor betydning for å forebygge infeksjoner. Formålet med hånd­hygiene er å fjerne sykdomsfremkallende smittestoffer fra hendene. Dette oppnås med hånd­vask eller hånddesinfeksjon. Håndpleie og hanskebruk inngår også som en del av profesjonell håndhygiene.

1. Midlertidig og permanet mikrobeflora
Mikroorganismene som befinner seg på hendene kan grovt sett deles i to hovedgrupper:
  • Den midlertidige forurensningen.
  • Den permanente mikrobefloraen.

Den midlertidige forurensningen er de mikroorganismene som avsettes på hendene ved berøring av gjenstander og andre personer eller ved forurensning med dråper eller annen forurensning. Disse mikroorganismene blir værende på huden fra noen minutter til mange timer, men vil sjelden få permanent fotfeste på huden.

Den midlertidige forurensningen kan bestå av både bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer og forurenser normalt bare hudens ytterste lag. Disse mikroorganismene kan være sykdomsfremkallende (patogene), men gir likevel sjelden infeksjon i huden på hendene når huden er hel. Faren er først og fremst at disse mikroorganismene overføres til andre steder på kroppen der infeksjonsfaren er større (munn, øyne, nese, sår) hos deg selv eller til andre personer, til utstyr, medikamenter, mat eller lignende.

Den permanente mikrobefloraen (normalfloraen) består hovedsakelig av bakterier som har fotfeste på huden i lang tid og som formerer seg der (kolonisering). De finnes også i de dypere lag av huden (talgkjertler, svette­kjertler). De gir vanligvis ikke sykdom, (komma) men er tvert imot med på å beskytte huden mot mikroorganismer som kan gi hudinfeksjon. De kan imidlertid utgjøre en fare ved kirurgiske inngrep og andre aseptiske prosedyrer og ved håndtering av sterilt utstyr. De kan da gi opphav til alvorlige infeksjoner.

Mikrobefloraen ved hudinfeksjoner og eksem
Ved hudinfeksjoner og eksem er det som regel økt antall mikroorganismer på hendene, både sykdoms­fremkallende mikroorganismer (bakterier, virus, sopp) og mikrober som tilhører normalfloraen. Det gjelder først og fremst ved lidelser på hendene (sår, eksem). Det er også vanlig at personer med hudinfeksjoner eller eksem andre steder på kroppen kan ha mer av slike mikroorganismer på hendene.

2. Forutsetninger for effektiv håndhygiene   
Negler
  • Neglene må være korte (ikke mer enn 2 mm)
  • Kunstige negler skal ikke brukes.

Ringer, armbånd og armbåndsur
Profesjonell håndhygiene er ikke mulig når man bruker ringer, armbånd eller armbåndsur. Disse hindrer fullgod håndhygiene av hender og håndledd, og gir grobunn for mikroorganismer. Personer med ringer har mer bakterier på hendene enn personer uten ringer, både før og etter håndhygiene.

3. Fjerning av midlertidig forurensning på hendene                                                                                                     
Håndvask
Håndvask med såpe og vann har god virkning mot midlertidig forurensning av hendene. Vanlig såpe har minimal antimikrobiell effekt, men ved håndvask fjernes mange mikroorganismer ved mekanisk friksjon.
Reduksjonen av mikrobetallet øker med varigheten av vaskingen med opp til ca. 1 minutt. Vask med såpe og vann utover ca. 1 minutt har liten tilleggseffekt. Vanligvis regnes vask i minst 40-60 sekunder med såpe og vann som tilstrekkelig for å fjerne midlertidig forurensning fra hendene, men ved svært uttalt forurensning må denne tiden forlenges.

  • Korrekt utført håndvask fjerner ved mekanisk friksjon 99,90 % av den transiente floraen i løpet av 40-60 sekunder.
Tabell 1. Reduksjon av midlertidig bakterieflora på hendene ved vask med såpe og vann eller desinfeksjon med
70 % etanol- Håndhygieneveilederen
Varighet Reduksjon av midlertidig bakterieflora
Håndvask Hånddesinfeksjon
20 - 30 sek   99,99 % = 4 log red.
40 - 60 sek 99,99 % = 3 log red.  

Det vil si at ved 20-30 sekunder hånddesinfeksjon reduseres mikrobefloraen på hendene med 1 log - log1 – mer enn 40-60 sekunder med håndvask. 1 log reduksjon gir 10x reduksjon.

Hånddesinfeksjon
Ved bruk av desinfeksjonssprit får man både et raskere og mer uttalt bakteriedrap. Spritdesinfeksjon er derfor et attraktivt alternativ i praksis. Spritdesinfeksjon kan også ofte være mer skånsom for hendene fordi hånd­desinfeksjonsmidler inneholder mykningsmiddel ("smøremiddel" - f.eks. glycerol/glycerin, alkyl lactat o.a.). I spesielle situasjoner kan det være aktuelt å benytte en kombinasjon av sprit og klorheksidin. Klorheksidin vil da bli værende på huden etter at spriten er fordampet og bidra til en mer langvarig effekt.

Alkoholer som bruker til hånddesinfeksjonsmidler i Europa er etanol, isopropanol og n-propanol i konsentrasjoner fra 60 % - 85 %, avhengig av hvilke type alkoholer/blandinger som brukes.
Referansestandard for alkoholer til hånddesinfeksjon = 60 % isopropanol - Standard NS-EN 1500.
  • Ved korrekt utført hånddesinfeksjon drepes 99,99 % av de transiente mikro-organismene innen 20-30 sekunder dvs.
    4 log reduksjon.

4. Reduksjon av permanente bakteriefloraen på hendene                                                                                          
Håndvask har liten innflytelse på den permanente bakteriefloraen på hendene. Skal man derfor redusere mengden av permanente hudbakterier må det utføres desinfeksjon. De vanligst benyttede midlene til kirurgisk hånddesinfeksjon i Norge er klorheksidin og alkohol (etanol, isopropanol), eventuelt i kombinasjon. Ved kirurgisk håndvask (med vann) brukes klorheksidin i en konsentrasjon på 4 % (klorhexidinglukonat 4 %). Når klorheksidin brukes alene uten vann, er konsentrasjonen vanligvis 0,5 %. Samme konsentrasjon brukes ved kombinasjon med sprit (etanol 70 %, isopropanol 60 %, eventuelt kombinasjoner av etanol og isopropanol). Isopropanol har litt bedre antibakteriell effekt enn etanol, mens etanol virker litt bedre på en del virus.

Tabell 2. Reduksjon av den permanente bakterieflora på hendene ved vask med såpe og vann eller desinfeksjon
Varighet Reduksjon av permanent bakterieflora
Håndvask Hånddesinfekjson
Såpe Klorheksidin
4 %
Etanol
70 %
Isopropanol 
70 %
Klorheksidin
0,5 %
Klorheksidein
0,5 %
            + etanol
70%
+ isopropanol 
70 %
2 min - 85 % 90 % 93% 60 % 90 % 90 %
5 min 60 % 97 % 99 % 99,5 % - 99 % 99,7 %


5. Valg av metode
                                     
Midlertidig forurensning
Når de utføres på riktig måte regnes håndvask og hånddesinfeksjon vanligvis som likeverdige metoder for å fjerne den midlertidige forurensningen på hendene. Likevel anbefales desinfeksjon som første valg. Unntaket er når hendene er synlig tilsølt - da bør det alltid utføres håndvask for å fjerne sølet. Når hendene ikke er synlig skitne, har hånddesinfeksjon noen praktiske fordeler fremfor håndvask. Man er ikke avhengig av en servant og kan dermed spare noe tid, spesielt der det er behov for å utføre håndhygiene hyppig, slik som ved visittgang o.l. Desinfeksjon eliminerer dessuten bakteriene noe mer effektivt enn håndvask. Det er viktig å understreke at man normalt enten vasker eller desinfiserer hendene for å fjerne midlertidig forurensning.
Hånddesinfeksjon etter håndvask anbefales i spesielle situasjoner som f.eks. ved Norovirus (alkoholer dårlig effekt på ikke kappekledde virus), og ved Clostridioides difficile (alkoholer har liten/ingen effekt på bakterie­sporer).

Den permanente mikrobefloraen
Hvis man skal redusere den permanente mikrobefloraen effektivt, er det ikke tilstrekkelig med vanlig håndvask. Det er da nødvendig med desinfeksjon, enten med et alkoholbasert desinfeksjonsmiddel eventuelt kombinert med klorheksidin, eller ved vask med et desinfiserende håndvaskemiddel («kirurgisk håndvask» eller «preoperativ hånddesinfeksjon»).

6. Indikasjoner                                                                                                                                                                         
Målsettingen med håndhygiene og valg av metode er avhengig av hvilke arbeidsoppgaver som har vært eller skal utføres. Enkelt sagt kan man si at man vasker eller desinfiserer seg ”inn i” en ren prosedyre og ”ut av” en skitten prosedyre. Tabell 3 viser hvordan ulike arbeidsoppgaver kan graderes ut i fra renhetsgrad.

Tabell 3. Rangering av berøringer etter renhetsgrad
1-7 regnes som rene aktiviteter, 8 – 16 som urene aktiviteter.

Rene aktiviteter
1. Sterilt eller autoklavert utstyr/materiale.
2. Desinfisert utstyr.
3. Grundig rengjort utstyr.
4. Gjenstander som ikke nødvendigvis er rengjort, men ikke er i kontakt med pasienter (f.eks. papirer).
5. Gjenstander som sjelden er i kontakt med pasienter eller som normalt ikke blir forurenset (f.eks. pasient­møbler).
6. Gjenstander som har nær kontakt med pasienter, men som ikke er kjent forurenset med smitteførende materiale (f.eks. pasienttøy, sengetøy, servise, bestikk, sengehester).
7. Minimal og kortvarig kontakt med pasienter (f.eks. å håndhilse, telling av puls).
Urene aktiviteter
8. Gjenstander som er i kontakt med pasientsekreter.
9. Pasientsekreter eller munn, nese, genital eller analområde etc.
10. Gjenstander som er forurenset av urin.
11. Urin.
12. Gjenstander som er forurenset med avføring.
13. Avføring.
14. Gjenstander som er forurenset av sekreter eller ekskreter fra infiserte områder.
15. Sekreter eller ekskreter fra infiserte områder.
16. Infiserte områder hos pasient (f.eks. sår, trakeostomi).

                           
Hånddesinfeksjon/håndvask skal alltid utføres etter urene aktiviteter som f.eks. etter kontakt med blod, kroppsvæsker, sekreter og forurensede gjenstander, også når det er brukt hansker. Håndhygiene skal utføres med én gang hansker er tatt av, mellom kontakter med pasienter og ellers når det er nødvendig for å hindre overføring av mikroorganismer mellom pasienter. Det kan være nødvendig å utføre håndhygiene mellom forskjellige prosedyrer på samme pasient for å hindre kryss-kontaminering.

I det følgende er det gitt en del eksempler på når håndhygiene er nødvendig, inndelt etter hvorvidt håndhygiene bør skje før arbeidet starter, både før og etter arbeidsoperasjonen, etter arbeidet er utført samt mellom pasienter.

7. Eksempler på før- situasjoner                                                                                                                                         
Hånddesinfeksjon/håndvask skal i slike tilfeller utføres for å unngå smitteoverføring til pasient eller utstyr
  • Kontakt med pasienter med økt infeksjonsmottagelighet, slik som pasienter med alvorlige immun­defekter og nyfødte.
  • Håndtering av sterilt utstyr.
  • Håndtering av desinfisert utstyr.
  • Legemiddelhåndtering.
  • Tilberedning/håndtering av mat.
  • Injeksjoner.
  • Blodprøvetaking.
8. Eksempler på før og etter- situasjoner
Hånddesinfeksjon/håndvask skal i slike tilfeller utføres både for å unngå smitteoverføring til pasient eller utstyr og på grunn av mulig mikro­biell forurensning av hendene under arbeidet.

Prosedyrer som involverer slimhinner
  • Gynekologiske undersøkelser.
  • Munnstell.
  • Suging av intuberte pasienter.
  • Endoskopiske undersøkelser.
  • Stell av pasienter.
  • Berøring og stell av sår.
Aseptisek prosedyrer*
  • Innleggelse/stell av perifere venekatetre/kanyler.
  • Innleggelse/stell av urinveiskateter.
  • Punksjoner (spinal-/sternalpunksjon).
  • Innleggelse/stell av sentrale venekatetre.

* Ved prosedyrer som inkluderer bruk av sterile hansker anbefales det hånddesinfeksjon

9. Eksempler på etter- situasjoner 
Håndvask/hånddesinfeksjon etter disse situasjonene er nødvendig på grunn av mulig mikro­biell forurensning av hendene under arbeidet.

  • Kontakt med/søl av blod eller kroppsvæsker i forbindelse med håndtering av instrumenter, utstyr og inventar - f.eks. ved rydding og rengjøring.
  • Kontakt med pasienter som har en infeksjonssykdom eller som er kolonisert med mikro­organismer som er av særlig klinisk eller epidemiologisk betydning (f. eks. alle isolerte pasienter og ved forekomst av multiresistente bakterier).
  • Tømming av urinflasker, bekken, pussbekken, o.l.
  • Undersøkelser av ytre genitalia og anus/rectum.

10. Mellom pasienter                                                                                                                                                            
Håndhygiene skal alltid utføres mellom pasienter.

11. Hansker
Bruk av engangshansker er en viktig del av profesjonell håndhygiene for å beskytte hendene mot forurensning og for å hindre at hendene blir kolonisert med patogene mikroorganismer. Hansker skal brukes der man kan komme i direkte berøring med blod, kroppsvæsker, puss, sekreter, ekskreter, hud som ikke er intakt og forurensede gjenstander og for øvrig i følge retningslinjene for de enkelte isoleringsregimer. Perso­nale med sår eller eksem på hendene bør være ekstra påpasse­lige med å bruke hansker.

Valg av hansker
Hansker av lateks eller nitril regnes som noe tettere enn hansker av vinyl.

Til arbeidsoppgaver med risiko for uttalt forurensning og ved mye fuktighet og ved langvarige prosedyrer bør det derfor benyttes lateks/nitril. Uansett må man være oppmerksom på at ingen hansker er helt sikre mot forurensning av hendene.

Bruk av hansker
Se retningslinje/anbefalinger om bruk av «Usterile hansker - Krav og bruk»
  • Håndhygiene før hanskebruk.
  • Bruk av hansker skal knyttes til konkrete arbeidsoppgaver.
  • Rene prosedyrer skal utføres før urene.
  • Hvis hanskene under bruk blir direkte forurenset med infisert materiale, skal de skiftes. 
  • Skift også hansker mellom arbeidsoppgaver hvis hanskene har kommet i berøring med områder med høy konsentrasjon av mikroorganismer og man etterpå skal gå over til en renere prosedyre.
  • Fjern hanskene umiddelbart etter avsluttet arbeidsoppgave, før berøring av rene flater og gjenstander, og før kontakt med andre pasienter.
  • Hanskene må tas av på en slik måte at man unngår å forurense hender og/eller håndledd.
  • Brukte hansker kastes umiddelbart.
  • Feil bruk av hansker kan virke mot sin hensikt og øke smittefaren.
  • Håndhygiene skal alltid utføres etter bruk av hansker.
  • Hansker skal ikke vaskes.

12. Håndpleie     
Hud som er skadet med sprekker og eksem er mer mottakelig for infeksjon og vil dessuten ofte gi god grobunn for normalfloraen slik at bakteriemengden øker. Forebygging av tørr hud, sprekker og eksem er derfor en viktig del av håndhygienen. Dette er spesielt viktig i vinterhalvåret, når risikoen for slike hudproblemer er størst pga. tørrere luft og kaldere uteklima.

Referanser