Smittevern ved ebolavirussykdom (EVD)
Ebolavirus tilhører virusfamilien Filoviridae som forårsaker alvorlig hemorragisk feber hos mennesker og non-humane primater. Så langt er det bare påvist to medlemmer av denne virusfamlien: Marburgvirus og Ebolavirus.
Det er identifisert 5 arter av Ebolavirus:
- Tai Forest (tidligere Ivory Coast) (TAFV)
- Sudan (SUDV)
- Zaire (EBOV)
- Reston (RESTV)
- Bundibugyo (BDBV)
Klinikk
Ebolavirussykdom (Ebola virus disease, EVD)er en alvorlig, akutt sykdom som oftest starter med feber, uttalt svakhet, muskelsmerter, hodepine og sår hals. Dette etterfølges av oppkast, diaré, utslett, nyre- og leversvikt, og i noen tilfeller indre og ytre blødninger. Laboratoriefunn inkluderer lavt antall hvite blodlegemer og blodplater, og forhøyede leverenzymer.
Inkubasjonstiden varierer mellom 2 og 21 dager, oftest 8 – 10 dager.
Pasienten er smittsom så lenge blod og sekreter inneholder virus. Ebolavirus har vært isolert fra sæd 61 dager etter sykdomsdebut hos en mann som ble smittet i et laboratorium, og smitteoverføring via sæd er dokumentert 7 uker etter klinisk EVD.
Smitte
Ebolavirusinfeksjon er en zoonose, det vil si at den smitter til mennesker fra dyr. I Afrika er det dokumentert smitte til mennesker ved håndtering av infiserte sjimpanser, gorillaer, flaggermus, aper, skogsantiloper og hulepinnsvin som er funnet syke eller døde i regnskogen. Nyere data tyder på at flaggermus (Hypsignathus monstrosus, Epomops franqueti og Myonycteris torquata) er naturlig vert for Ebolavirus. Det er ikke klart hvordan smitten fra dyr til mennesker skjer.
Sykdommen smitter ikke fra personer uten symptomer. Når et menneske blir sykt, skjer videre smitte fra person til person. Smitten skjer primært ved nærkontakt med en pasient, med kroppsvæsker fra en syk person, eller ved håndtering av lik. Kontakt med kroppsvæsker, gjenbruk av sprøyter eller spisser, eller kontakt med annet medisinsk utstyr har vært en viktig smittemåte ved spredning i sykehus. Det har vært observert smitte via aerosoler i laboratorier, men luftbåren smitte mellom mennesker har ikke vært sikkert dokumentert.
Pasientene kan ha et høyt antall viruspartikler i blodet. Det er påvist mer enn 1 million viruspartikler per ml blod hos mennesker. Smittedosen er antatt å være liten.I sollys kan Ebolavirus overleve utenfor kroppen i noen timer (90 % inaktivering skjer i løpet av 20 – 100 minutter). I mørke kan viruset overleve i noen dager (90 % inaktivering på 36 timer og 99,99 % inaktivering på 6 dager ved romtemperatur). Viruset overlever frysing.
Følsomhet for varme og kjemiske desinfeksjonsmidler
Varme
Oppvarming til 60oC i 1 time er dokumentert å inaktivere Ebolavirus i serum. Det er ikke publisert studier av maskinell varmedesinfeksjon av utstyr, men vanlig varmedesinfeksjon i en validert vaskedekontaminator ved 85oC i minst 3,5 minutter eller 90 oC i minst ett minutt (Ao 600) anses tilstekkelig for å inaktivere Ebolavirus. Siden Ebolavirus ikke skal slippes ut i avløp, og forskylling i vaskedekontaminatorer skjer før varmedesinfeksjon, må avløpsvannet samles opp for varmedesinfeksjon. Alternativt må utstyr desinfiseres kjemisk før det vaskes i vaskedekontaminator.
Kjemisk desinfeksjon
Ebolavirus er et membrankledd virus, og membrankledde virus er vanligvis følsomme for de vanlige desinfeksjonsmidlene som benyttes til teknisk desinfeksjon. Pereddiksyre, hypokloritt, fenoler, formaldehyd, og andre midler har effekt. Vanlige desinfeksjonsmidler som Perasafe, Virkon og Kloramin kan brukes. Det er også følsomt for sprit, men som vanlig kan sprit bare benyttes til desinfeksjon av flater og gjenstander som ikke er synlig tilsølt. Sprit kan også brukes til hånddesinfeksjon når hendene ikke er synlig tilsølte.
Risikovurdering ut fra eksponering
I henhold til retningslinjer fra Nasjonalt folkehelseinstitutt graderes risiko etter eksponering i 3 kategorier, meget lav, lav og høy (se http://www.fhi.no/tema/ebola/raad-til-helsepersonell).
Isolering av pasienter, bruk av beskyttelsesutstyr, forebygging av stikkskader og dekontaminering av utstyr er de sentrale elementene ved forebygging av smitte i sykehus. Trolig er det tilstrekkelig med forholdsregler mot kontakt- og dråpesmitte, men på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad, anbefales det å bruke smittevernrutiner som ved luftsmitte. Ved Oslo universitetssykehus skal pasientene primært innlegges ved isolatposten for høyrisikosmitte ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål.