Hansker
Hansker reduserer risikoen for forurensning av personalets hender og for at personalets hender blir kolonisert av patogene mikroorganismer. Hansker skal brukes der man kan komme i direkte berøring med infisert materiale, f.eks. puss, og for øvrig i følge retningslinjene for de enkelte isoleringsregimer. Personale med sår eller eksem på hendene bør være ekstra påpasselige med å bruke hansker.
Det bør brukes engangshansker av god kvalitet. Bruk av hansker skal knyttes til konkrete arbeidsoppgaver. Rene prosedyrer skal utføres før urene. Hvis hanskene blir direkte forurenset med infisert materiale, skal de skiftes dersom man etterpå skal gå over til en ren prosedyre.
Etter bruk av hansker må disse tas av på en slik måte at man unngår å forurense hender og/eller håndledd. Brukte hansker kastes umiddelbart som smitteavfall.
Håndhygiene skal alltid utføres etter bruk av hansker. Engangshansker skal ikke gjenbrukes.
Munnbind og åndedrettsvern
Munnbind og åndedrettsvern brukes for å forebygge smitteoverføring via luften. Ved isolering kan det være aktuelt å beskytte brukeren mot:
- større dråper som overføres ved nærkontakt (dråpekontakt) og vanligvis ikke spre lengre enn ca. 1 meter fra utgangspunktet,
- små dråpekjerner som kan holde seg svevende i lang tid og spres over større avstander,
- luftbårne hudpartikler som har en fallhastighet i stillestående luft på ca. 30 cm/min.
Det finnes ulike typer og kvaliteter av munnbind og åndedrettsvern.
Munnbind
Munnbindets beskyttende effekt er avhengig av dets filtreringsevne og graden av lekkasje langs kantene. Med betegnelsen munnbind menes alltid kirurgisk munnbind. Enklere ”papirmunnbind” har for dårlig bekyttende effekt og skal ikke brukes.
Kirurgiske munnbind er primært beregnet til å hindre smitteoverføring fra brukeren, først og fremst ved å hindre spredning av større dråper fra nese og munn. Munnbind kan også brukes for å beskytte brukeren mot dråpesmitte, f.eks. ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser. I slike tilfeller bør munnbind kombineres med øyebeskyttelse. Større dråper (diameter > 0,1 mm) spres vanligvis ikke lengre enn ca. 1 meter fra utgangspunktet (dråpesmitte). Ved dråpesmitte er det derfor tilstrekkelig at de som oppholder seg nærmere pasienten enn ca. 1 meter benytter munnbind.
Munnbindet skal dekke både nese og munn. Det må festes på en slik måte at det blir minst mulig lekkasje langs kantene. Et munnbind blir under bruk forurenset både av eventuelle mikroorganismer i luften og fra bærerens nese og svelg. Det skal derfor brukes bare én gang og kastes som smitteavfall umiddelbart etter bruk (ikke henge rundt halsen). Hendene blir lett forurenset når munnbind tas av og håndhygiene er absolutt nødvendig etterpå.
Åndedrettsvern
Kirurgiske munnbind vil ikke ha tilstrekkelig beskyttende effekt mot inhalasjon av dråpekjerner, først og fremst på grunn av lekkasje langs kanten. Eksperimentelle og epidemiologiske data viser at kirurgiske munnbind filtrerer 97-98 % av dråpekjerner som inneholder mykobakterier, mens smitterisikoen hos uvaksinerte personer i praksis reduseres med ca. 60 % ved bruk av kirurgisk munnbind i forbindelse med pleie av pasienter med tuberkulose. Tilsvarende undersøkelser for vaksinerte personer finnes ikke.
For bedre beskyttelse mot inhalasjon av dråpekjerner kreves et åndedrettsvern av klasse FFP3S i henhold til Norsk Standard NS-EN 149 (filtrerende halvmasker). For å unngå lekkasje må åndedrettsvernet være individuelt tilpasset den enkelte bruker. Et slikt åndedrettsvern skal ved brukstesting under ideelle forhold ha en nominell beskyttelsesfaktor på minst 50, som betyr at konsentrasjonen av dråpekjerner skal reduseres med minst 98 %. Epidemiologiske data tyder på at risikoen for smitte med tuberkulose i praksis blir redusert med ca. 94 % når uvaksinerte helsearbeidere pleier pasienter med smitteførende tuberkulose. Tilsvarende undersøkelser for vaksinerte personer finnes ikke.
Ved alvorlige infeksjoner som spres med luftsmitte (inhalasjon av dråpekjerner) og der smittefaren er særlig stor eller mulighetene for effektiv behandling er små, bør det derfor benyttes åndedrettsvern som er testet og godkjent både med hensyn til filtreringsevne og lekkasje langs kantene. Personer med skjegg må benytte helmaske fordi skjegg medfører store lekkasjer langs kanten av åndedrettsvernet.
Ved infeksjoner som spres ved inhalasjon av dråpekjerner kan smittespredning skje over større avstander enn ved dråpesmitte. Derfor anbefales åndedrettsvern for alle som går inn i isoleringsrommet (se sykdomslisten). Ved kirurgiske inngrep hos slike pasienter må det brukes tilsvarende beskyttelse. Åndedrettsvern gir også adekvat aseptisk beskyttelse av pasienten når det brukes i forbindelse med kirurgiske inngrep, selv om det har en utåndingsventil.
Åndedrettsvern er på samme måte som munnbind en engangsartikkel, skal bare brukes én gang og kastes som smitteavfall umiddelbart etter bruk. Hendene blir lett forurenset når åndedrettsvern tas av og håndhygiene er derfor absolutt nødvendig etterpå.
Valg av munnbind eller åndedrettsvern
Kirurgiske munnbind anses som tilstrekkelig ved dråpekontakt og ved mindre alvorlige infeksjoner som spres med dråpekjerner og støvpartikler. Ved alvorlige infeksjoner som spres med dråpekjerner anbefales åndedrettsvern. I sykdomslisten er det angitt spesielt når åndedrettsvern er anbefalt.
Øyebeskyttelse
Beskyttelsesbriller eller visir er vanligvis ikke nødvendig ved isoleringspleie, men man bør være oppmerksom på at visse infeksjoner som spres ved dråpekontakt, også kan overføres via øyeslimhinnen (f.eks. RS-virus). Øyebeskyttelse er også aktuelt ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig og der det er fare for sprut av infeksiøst materiale, blod eller kroppsvæsker, f.eks. i forbindelse med sugeprosedyrer o.l.
Smittefrakk
Smittefrakk er nødvendig i forbindelse med kontakt med infiserte pasienter, infisert materiale eller forurenset utstyr. Det bør brukes gul smittefrakk med lange ermer som slutter tett omkring håndleddet. Den skal være bakknappet og uten lommer, og så lang at den går nedenfor knærne. Engangsfrakk anbefalles. Utfør hånhygiene når frakken tas av. Frakken skal aldri benyttes utenfor isolatet.
Lue/hette
Bruk av hårbeskyttelse er vanligvis ikke nødvendig ved isoleringspleie. Personer med langt hår bør imidlertid vurdere bruk av hette/lue for å samle håret, slik at håret ikke forurenses ved stell av pasientene. Bruk av hårbeskyttelse bør også vurderes i spesielle situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret, f.eks. ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale.
Skobytte
Skobytte er i de fleste tilfeller ikke nødvendig. I ekstreme situasjoner med mye søl av infisert materiale på gulvet bør det brukes egne rombundne sko/støvler som tåler varmedesinfeksjon og som kan tas på uten bruk av hendene. Skoovertrekk anbefales ikke som smitteforebyggende tiltak. Skoovertrekk kan tvert imot øke faren for forurensning av personalets hender.