Infeksjonskontroll.no

Urindrenasje: hygieniske prinsipper

Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør-Øst

Versjon: 1.0
Dokumentansvarlig:

Hyg.spl. Ylva Sandness

Hensikt og omfang
Urinveiene er normalt sterile, bortsett fra urinrørets (urethras) ytre del. mikrooorganismene kommer vanligvis inn i urinveiene som en oppadstigende infeksjon. Bakteriene stammer oftest fra pasientens egen tarm- eller hudflora. mikrobene finnes i perineum og kan spre seg til urinrøret. Hematogen spredning og lymfogen spredning av mikroorganismer til urinveiene er mer sjelden.

Ved kateterassosierte urinveisinfeksjoner forekommer mange forskjellige typer mikrober. Gram-negative staver, som Escerichia coli, Proteus-, Klebsiella-, Pseudomonas- og Enterobacter- arter er vanligst. Gram-positive mikrober, som enterokokker, gule stafylokkokker og koagulase negative stafylokokker forekommer også, likdan Candida- arter.

Mikrobene kommer i de fleste tilfeller inn i blæra langs utsiden av kateteret. I de resterende tilfeller kommer bakteriene via kateterlumen, for eksempel ved forurensning av koblinger som åpnes i drenasjesystemet.

Det er direkte sammenheng mellom kateterbruk og risiko for urinveisinfeksjon.

Risikoen varierer avhengig av hvor mottagelig pasienten er for infeksjon, hvilke drenasjemetode som blir brukt og hvor lang tid kateteret ligger inne. Enkeltkateterisering (eventuelt flere enkeltkateteriseringer) har en lavere infeksjonsrisiko enn inneliggende kateter. Jo lenger tid kateteret ligger inne, desto høyere er infeksjonsrisikoen. Et kateter skal derfor alltid fjernes så snart som kulig. et viktig infeksjonsforebyggende tiltak er å bruke kateter så lite som mulig og ha en definert, begrenset indikasjonsliste. Hoved indikasjonen for bruk av kateter er urinretensjon på grunn av temporær eller permanent tømmingsforstyrrelse.

For øvrig skal instrumenter, katetre, skop og oppløsninger til bruk i urinveiene alltid være sterile. Det skal brukes aseptisk teknikk i undersøkelses- og behandlingsprosedyrer og drenasjesystemene skal være lukkede.

Ansvar
Regionalt kompetansesenter for smittevern har ansvar for at dokumentet er oppdatert i samråd med smittevernpersonell i Helse Sør.
Helseforetakene har ansvar for implementering i den grad dette er forenlig med lokale forhold.

Fremgangsmåte og arbeidsfordeling
Ved behov for drenering av urinveiene, bør følgende metoder vurderes:

Permanent kateterisering (KAD - kateter á demeure) innebærer at man setter inn kateter til blæren gjennom urinrøret, og at det blir liggende i blæren slik at urin tappes kontinuerlig.

Intermitterende kateterisering (IK) innebærer at man setter inn et kateter til blæren gjennom urinrøret og at kateteret fjernes når blæren er tom. Om man er helt avhengig av IK, utføres tappingen 4 - 6 ganger i døgnet.

Suprapubisk kateterisering (SPK) går ut på at kateteret føres inn i blæren gjennom bukveggen over symfysen. Kateteret blir liggende i blæren og urin dreneres intermitterende eller kontinuerlig.

Valg av metode er avhengig av årsaken til tømningsproblemene og hvor lenge kateterbruk vil være nødvendig.

Det er følgende indikasjoner for bruk av urinveiskateter:
Temporære (midlertidige)tømningsforstyrrelser på grunn av:
- Infravesikale obstruksjoner (i påvente av behandling)
- Operative inngrep.
- Andre alvorlige sykdommer og skader (disse kan føre til permanente tømningsforstyrrelser)

Permanente tømningsforstyrrelser på grunn av:
- Nevronene blærelidelser eller skader som rammer urinblæren
- Non-nevrogene blæreforstyrrelser

Måling av timediurese hos kritisk syke pasienter

Inkontinens er ikke indikasjon for kateterbehandling.
Det må i tilfelle foreligge tilleggsmomenter som f.eks. retensjon.