Humant metapneumovirus - en vanlig luftveisinfeksjon

Utarbeidet av Avdeling for smittevern, Oslo universitetssykehus ved lege/rådgiver Per Bjark, dato 18.01.2018

Historikk og epidemiologi: hMPV (MPV) er et paramyxovirus nær beslektet med RS-viruset, første gang identifisert hos barn med RS-viruslignende sykdomsbilde i 2001 (1).  Det er identifisert 2 genotyper, hver av dem med to subgrupper  og varianter innen disse igjen (2).Sykdomsbildene som lå bak opprinnelig påvisning var en blanding av øvre og nedre luftveisinfeksjon. Serologiske undersøkelser viste at tilnærmet alle barn i Nederland ved 5 års alder hadde gjennomgått infeksjon med MVP (1).

Det er senere blitt klarlagt at infeksjonen også er meget vanlig hos voksne. Immuniteten er begrenset og reinfeksjoner hos voksne er vanlig, klinisk registrert spesielt i aldersgruppen over ca 60-65 år. Utbrudd i eldreinstitusjoner forekommer, også med høy dødelighet (3).

MPV-infeksjoner forekommer spesielt på vintertid eller mot våren, samtidig med eller litt senere enn RS og influensa(2). Det er betydelig variasjon i forekomst fra år til år (4). 

Smittemåte og inkubasjonstid: Kontakt- og nærdråpesmitte som andre tilsvarende infeksjoner. Vanlig inkubasjonstid er 3-5(-6) dager (2,3). Det er stor virusutskillelse i luftveissekret i 1-2 uker etter sykdomsdebut (3).

Symptomer: I småbarnsalder er feber vanlig, men ikke nødvendigvis høy; hoste (alle), dyspne, hvesing, heshet, samt øvre luftveissymptomer med snue og nesetetthet hos noen. Akutt otitt forekommer. Klinisk stilles ofte en bronkiolittdiagnose (2). Hos voksne forløper MPV-infeksjoner ofte uten feber eller vesentlige allmennsymptomer, men kraftig hoste «fra dypet», dyspne ved aktivitet , samt forverrelse av KOLS-symptomer. Et par ukers varighet er vanlig, med stor bedring av hosten i 3.-4. sykdomsuke.

Generelt er infeksjonen hos voksne «mild and self-limiting», men noen ganger alvorlig hos svekkede og immunkompromitterte personer (5).

Infeksjon i graviditet kan gi veksthemning hos barnet som ved fødsel finnes «small for age» (6)

Immunkompromitterte pasienter har ikke hyppigere MVH-infeksjon, men om det inntreffer, er den tyngre og lengere varende.

Komplikasjoner: Sekundær bakteriell pneumoni er sjelden. Sjeldne tilfeller av MPV- encefalitt er beskrevet (7).

Diagnostikk: PCR-basert påvisning av virus i nasofarynxsekret er hovedmetode.

Behandling: Symptomatisk (for eksempel bronkolytisk) ved behov. Alvorlige tilfeller kan forsøkes behandlet med ribavirin som foreløpig synes å være eneste alternativ (3).

Forebyggelse: Vaksiner er forsøkt utviklet(3). Vaksinen må i tilfelle være effektiv overfor alle fire subgrupper. En levende, svekket virusvaksine er til nå muligens mest lovende, men foreløpig er ingen vaksine tilgjengelig for klinisk bruk.

Smittevern: I smittevernet blir det konvensjonelle kontakt- og nærdråpesmitte-tiltak (8). Virusutskillelsen er størst litt ute i første sykdomsuke og avtar normalt raskt i 2.sykdomsuke(9). Hos immunkompromitterte kan virusutskillelse fortsette vesentlig lenger og smitteverntiltak måtte forlenges tilsvarende. I avdelinger med immunkompromitterte pasienter kan luftsmittetiltak være aktuelt da meget alvorlige forløp, også fatale, kan sees. Spesielt gjelder det barn med alvorlig blodsykdom (2).

MPV har lipidkappe og inaktiveres av midler som virker på den, for eksempel sprit som vil være effektivt både på flater og i håndhygiene.

1. van den Hoogen BG et al.  A newly discovered human pneumovirus isolated from young children with respiratory disease. Nat med 2001;7:719.
2. Panda S et al. Human metapneumovirus: review of an important respiratory pathogen. Int J Infect Dis 2015;25:45-52. (God oversiktsartikkel: virusets viktigste egenskaper,  antistoffspesifisitet og vaksineaspekter, samt smittsomhet og kliniske trekk.)
3. Feuillet F et al. Ten years of human metapneumovirus research. J Clin Virol 2012; 53:97-105.
4. Schuster JE et al. Human metapneumovirus. Microbiol Spectr 2014; 2. doi:10.1128.microbiolspec. AID-0020.2014.
5. Haas LE et al. Human metapneumovirus in adults. Viruses 2013;5;87-110.
6. Lenahan JL et al. Human metapneumovirus and other respiratory viral infections during pregnancy and birth, Nepal.  Emerg Infect Dis 2017. Doi:10.3201/eid2308/161358.
7. Tan YL et al. Adult human metapneumovirus encephalitis: A case report highlighting challenges in clinical management and functional outcome. Med J Malaysia 2017; 72:372-373.
8. Folkehelseinstituttet. Smittevernveilederen. Humant metapneumovirus. (Oppdatert 13.04.2015).
9. Talaat KR et al. Experimental infection of adults with recombinant wild-type human metapneumovirus. J Infect Dis 2013;208:1669-78